🚦 Vegtrafikkloven for løyvehavere

1. Hva krever grunnregelen i vegtrafikkloven § 3 av enhver som ferdes på veg?

1. Ferdes raskt og effektivt, slik at annen trafikk ikke blir hindret eller forstyrret
2. Ferdes hensynsfullt, aktpågivende og varsomt, slik at det ikke oppstår fare eller skade
3. Gi forkjørsrett til kjøretøy som er tyngre enn det kjøretøyet en selv fører
4. Følge fartsgrensen nøyaktig og ellers se bort fra forhold som ikke er regulert

Etter vegtrafikkloven § 3 skal enhver «ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom» så det ikke kan oppstå fare eller skade. Loven forbyr bare at annen trafikk blir unødig hindret, ikke all hindring. Fartsgrensen fritar ikke for hensynet til forholdene, og § 3 gir ingen forkjørsrett til tyngre kjøretøy.

2. Ola kjører en varebil inn i en parkert bil og skader den. Eieren av den parkerte bilen er ikke til stede, og ingen personer er skadet. Hva må Ola gjøre etter vegtrafikkloven § 12?

1. Ikke noe, siden personer ikke er skadet og skaden er rent materiell
2. Snarest mulig underrette skadelidte eller politiet om uhellet
3. Melde fra til Statens vegvesen innen tre dager etter uhellet
4. Vente med å melde fra til bilen skal på neste periodiske kontroll

Har uhellet voldt materiell skade og ingen er til stede som kan vareta skadelidtes tarv, skal den som har voldt skaden, «snarest mulig underrette skadelidte eller politiet» (vegtrafikkloven § 12 tredje ledd). Plikten gjelder også når ingen personer er skadet. Statens vegvesen er ikke mottaker av slik melding, loven har ingen tredagersfrist her, og periodisk kontroll har ingenting med saken å gjøre.

3. En fotgjenger blir påkjørt og får en skade som ikke er ubetydelig. Sjåføren Eva er innblandet i uhellet. Politiet er varslet, men har ikke kommet. Hva gjelder for Eva?

1. Hun kan forlate stedet så snart hun har oppgitt navn og adresse til den skadde
2. Hun kan forlate stedet så snart bilen er flyttet til et trygt sted ved vegkanten
3. Hun kan forlate stedet hvis en annen innblandet blir igjen til politiet kommer
4. Hun kan forlate stedet bare hvis det er nødvendig eller politiet har samtykket

Etter vegtrafikkloven § 12 tredje ledd skal de innblandede «ikke forlate stedet uten at det er nødvendig eller politiets samtykke er innhentet». Plikten gjelder hver enkelt innblandet, så det hjelper ikke at en annen blir igjen. Å oppgi navn og adresse eller flytte bilen opphever ikke forbudet.

4. Hva er IKKE riktig om plikter ved trafikkuhell etter vegtrafikkloven § 12?

1. Den som ikke har skyld i uhellet, er fritatt for plikten til å stanse
2. De innblandede har gjensidig plikt til å oppgi navn og adresse
3. Føreren skal også oppgi eierens navn og adresse til de andre innblandede
4. Kjøretøy til fare eller hinder skal straks flyttes til et egnet sted

Etter vegtrafikkloven § 12 første ledd skal enhver som «med eller uten skyld» er innblandet i trafikkuhell, straks stanse og hjelpe, så den som er uten skyld, er ikke fritatt. De tre andre påstandene følger av vegtrafikkloven § 12 andre og fjerde ledd. Ved død eller alvorlig personskade må kjøretøyet likevel som hovedregel bare flyttes med politiets samtykke.

5. Hva innebærer pliktmessig avhold etter vegtrafikkloven § 22 b?

1. Forbud mot mer enn 0,2 promille alkohol i blodet i tjenestetiden og 8 timer før den begynner
2. Forbud mot å nyte alkohol eller andre rusmidler i tjenestetiden og 8 timer før den begynner
3. Forbud mot å nyte alkohol i tjenestetiden og i de første 6 timene etter at arbeidet er slutt
4. Forbud mot å nyte alkohol eller andre rusmidler mens kjøretøyet er i bevegelse i tjenesten

Den som fører motorvogn i stilling eller yrke som medfører befordring av personer eller gods, må etter vegtrafikkloven § 22 b «i tjenestetiden ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel», og forbudet gjelder også 8 timer før tjenestetiden begynner. Bestemmelsen har ingen promillegrense; 0,2 promille er grensen i vegtrafikkloven § 22 annet ledd. Seks timer etter kjøring er en annen regel i § 22 femte ledd, og tjenestetiden er ikke begrenset til tiden kjøretøyet er i bevegelse.

6. Hva omfatter tjenestetiden i bestemmelsen om pliktmessig avhold (vegtrafikkloven § 22 b)?

1. Tiden da føreren faktisk kjører med passasjerer eller gods om bord i bilen
2. Tiden fra føreren forlater hjemmet, til han kommer hjem igjen etter arbeidet
3. Hele døgnet så lenge føreren er ansatt i en virksomhet som driver transport
4. Tiden fra føreren begynner på arbeidet stillingen krever, til det avsluttes

Tjenestetiden omfatter tidsrommet fra føreren «påbegynner utførelsen av slikt arbeid som stillingen krever», og inntil arbeidet avsluttes (vegtrafikkloven § 22 b annet ledd). Den er ikke begrenset til tiden med passasjerer eller gods om bord, og reisen til og fra arbeid regnes ikke med. Den dekker heller ikke hele døgnet, men forbudet gjelder i tillegg 8 timer før tjenestetiden begynner.

7. Marte er varebilsjåfør og skal begynne tjenesten kl. 08.00. Fra hvilket tidspunkt gjelder forbudet mot å nyte alkohol etter vegtrafikkloven § 22 b?

1. Fra kl. 02.00 samme natt
2. Fra kl. 00.00 samme natt
3. Fra kl. 04.00 samme natt
4. Fra kl. 08.00 samme morgen

Forbudet mot å nyte alkohol gjelder også «i et tidsrom av 8 timer før tjenestetiden begynner» (vegtrafikkloven § 22 b annet ledd), og åtte timer før kl. 08.00 er kl. 00.00. Kl. 02.00 svarer til seks timer og kl. 04.00 til fire timer før arbeidsstart. Kl. 08.00 er selve starten på tjenestetiden, og da har forbudet allerede gjeldt i åtte timer.

8. Jonas er drosjesjåfør og skal begynne tjenesten kl. 14.00. Kl. 07.00 drikker han ett glass øl og regner med at promillen er under 0,2 når han starter. Hva gjelder?

1. Han bryter ikke reglene så lenge promillen er under 0,2 når tjenesten begynner
2. Han bryter reglene, fordi det er mindre enn 8 timer til tjenesten begynner
3. Han bryter reglene først når politiet påviser alkohol i blodet under kjøringen
4. Han bryter ikke reglene, fordi tjenestetiden ikke har begynt når han drikker

Pliktmessig avhold forbyr å nyte alkohol i tjenestetiden og i 8 timer før den begynner (vegtrafikkloven § 22 b annet ledd), og kl. 07.00 er det bare 7 timer til kl. 14.00. Forbudet har ingen promillegrense, så 0,2 promille er uten betydning her. At tjenesten ikke har begynt, hjelper ikke, og overtredelsen ligger i å nyte alkoholen, ikke i at politiet påviser den.

9. Ved hvilken alkoholkonsentrasjon i blodet regnes en motorvognfører i alle tilfeller som påvirket av alkohol etter vegtrafikkloven § 22?

1. Større enn 0,1 promille
2. Større enn 0,8 promille
3. Større enn 0,5 promille
4. Større enn 0,2 promille

Ifølge lovteksten lest 12.11.2026 regnes føreren «i alle tilfeller for påvirket» når alkoholkonsentrasjonen i blodet er større enn 0,2 promille (§ 22 annet ledd). Tallet 0,1 hører til utåndingsluft og er oppgitt i milligram per liter, ikke i promille. Verdiene 0,5 og 0,8 promille står ikke i § 22.

10. En fører forstår at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen. Hvor lenge etter kjøringen gjelder forbudet mot å nyte alkohol ifølge vegtrafikkloven § 22?

1. De første 6 timene
2. De første 4 timene
3. De første 2 timene
4. De første 8 timene

Etter vegtrafikkloven § 22 fjerde ledd må føreren ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel «i de første seks timene etter at han er ferdig med kjøringen», når han forstår at det kan bli politietterforskning. Forbudet faller bort når blodprøve eller utåndingsprøve er tatt, eller politiet har avgjort at slik prøve ikke skal tas. Åtte timer er fristen før tjenestetiden i § 22 b, og 2 eller 4 timer står ikke i loven.

11. Hvis det kreves alkolås i en drosje etter vegtrafikkloven § 18, hvem skal da dekke utgiftene til anskaffelse, montering og kontroll av alkolåsen?

1. Politiet, som kontrollerer alkolåsen langs vegen
2. Fylkeskommunen, som utsteder drosjeløyvet
3. Statens vegvesen, som godkjenner alkolåsen
4. Løyvehaveren, som driver transport mot vederlag

Vegtrafikkloven § 18 sier: «Utgifter til anskaffelse, montering og kontroll av alkolåsen dekkes av den som driver transport mot vederlag.» For en drosje er det løyvehaveren. Statens vegvesen, fylkeskommunen og politiet får ikke kostnadsansvaret, selv om de kan ha roller ved godkjenning, løyve eller kontroll.

12. Hva skal føreren forvisse seg om før kjøringen begynner, ifølge vegtrafikkloven § 23?

1. At eieren har gitt skriftlig godkjenning av kjøretøyet den siste uken
2. At kjøretøyet har vært til periodisk kontroll i løpet av de siste seks månedene
3. At kjøretøyet er i forsvarlig og forskriftsmessig stand og forsvarlig lastet
4. At transportforetaket har bestilt en egen kontroll av lasten før avreise

Før kjøringen begynner, skal føreren «forvisse seg om at kjøretøyet er i forsvarlig og forskriftsmessig stand», og at det er forsvarlig og forskriftsmessig lastet (vegtrafikkloven § 23 første ledd). Loven krever ikke periodisk kontroll de siste seks månedene; fristene for den står i forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy. Paragrafen krever heller ikke skriftlig godkjenning fra eieren eller en egen kontroll av lasten.

13. Transport AS eier en varebil. Daglig leder Kari får vite at bremsene er i dårlig stand. Hva plikter eieren etter vegtrafikkloven § 23 annet ledd?

1. Overlate til føreren å vurdere om bilen kan brukes fram til neste kontroll
2. Melde fra til Statens vegvesen og la bilen gå i drift til svar kommer
3. Sørge for at bilen ikke brukes så lenge den ikke er i forsvarlig stand
4. Sørge for at bilen brukes i dagslys inntil bremsene er reparert

Eier av kjøretøy eller den som på eierens vegne har rådighet over det, «plikter å sørge for at kjøretøyet ikke brukes dersom det ikke er i forsvarlig stand» (vegtrafikkloven § 23 annet ledd). Eieren kan ikke overlate vurderingen til føreren, vente på Statens vegvesen eller begrense bruken til dagslys. Bilen skal ikke brukes før den er i forsvarlig stand.

14. Hva plikter et transportforetak overfor føreren ved transportoppdrag, ifølge vegtrafikkloven § 23 tredje ledd?

1. Overta førerens plikter, slik at føreren blir fritatt for ansvaret for lasten
2. Sette føreren i stand til å sørge for at kjøretøyet er forsvarlig lastet
3. Melde hvert transportoppdrag til Statens vegvesen før lasten kjøres ut
4. Skaffe føreren en egen forsikring mot skader etter dårlig lastsikring

Ved transportoppdrag skal transportforetaket «sette føreren i stand til å oppfylle sine plikter etter første ledd» slik at kjøretøyet er forsvarlig og forskriftsmessig lastet (vegtrafikkloven § 23 tredje ledd). Foretaket tar ikke over førerens plikter, og bestemmelsen pålegger verken melding til Statens vegvesen eller en egen forsikring.

15. Hva kan departementet gi nærmere bestemmelser om etter vegtrafikkloven § 23 b?

1. Krav om elektronisk betalingsenhet i kjøretøy over 3 500 kg tillatt totalvekt
2. Gebyr for bruk av piggdekk i nærmere fastsatte områder i kommunene
3. Plikt til å montere fartsskriver for å registrere kjøre- og hviletid
4. Forbud mot bruk i motorvogn av elektronisk utstyr som kan forstyrre føreren

Etter vegtrafikkloven § 23 b kan departementet gi bestemmelser om «forbud mot bruk i motorvogn av elektronisk utstyr som kan forstyrre føreren». Elektronisk betalingsenhet, piggdekkgebyr og fartsskriver har hjemmel i vegtrafikkloven § 13, ikke i § 23 b.

16. Rolf selger bilen sin til Eva. Hvor lang tid har de på seg til å gi skriftlig melding om eierskiftet til registreringsmyndigheten?

1. Innen 1 dag
2. Innen 3 dager
3. Innen 7 dager
4. Innen 14 dager

Når motorvogn skifter eier, skal «både den tidligere og den nye eier innen 3 dager gi skriftlig melding til registreringsmyndigheten» (vegtrafikkloven § 15 tredje ledd). Fristen er altså tre dager, ikke 1, 7 eller 14 dager. Den samme fristen på 3 dager gjelder når eieren endrer adresse.

17. Et transportselskap leaser en bil av et finansieringsselskap. Hva gjelder for registreringen av bilen etter forskrift om bruk av kjøretøy § 2-3?

1. Utleieren regnes som eier, og leasingtakeren skal ikke registreres
2. Leasingtakeren regnes som eier, og utleieren skal ikke registreres
3. Leasingtakeren regnes som eier, og utleieren skal også registreres
4. Utleieren regnes som eier, og leasingtakeren skal også registreres

«Ved utleie av kjøretøy på leasingkontrakt, regnes utleieren som eier» (forskrift om bruk av kjøretøy § 2-3 tredje ledd), og her er utleieren finansieringsselskapet. Leasingtakeren, altså transportselskapet, skal likevel registreres i Kjøretøyregisteret, og utleieren er ansvarlig for det. Alternativene som gjør leasingtakeren til eier eller sier at leasingtakeren ikke skal registreres, er derfor feil.

18. Hva er IKKE riktig om vognkortet etter forskrift om bruk av kjøretøy § 2-8?

1. Statens vegvesen utsteder både ordinære og midlertidige vognkort
2. Del 2 er eierdelen og skal oppbevares i kjøretøyet under kjøring
3. Rettelser og tilføyelser i vognkortet skal gjøres av Statens vegvesen
4. Et midlertidig vognkort gjelder til det ordinære kommer, men høyst i 1 måned

Forskrift om bruk av kjøretøy § 2-8 første ledd sier: «Del 2 er en eierdel og skal oppbevares av registrert eier atskilt fra kjøretøyet.» Påstanden om at del 2 skal ligge i kjøretøyet under kjøring, er derfor feil; det er del 1, den tekniske delen, som skal følge med. De tre andre påstandene følger av annet ledd: Statens vegvesen utsteder ordinært og midlertidig vognkort, det midlertidige gjelder ikke mer enn 1 måned, og bare Statens vegvesen kan rette eller tilføye noe i vognkortet.

19. Hvor ofte skal en drosje til periodisk kontroll etter at den første kontrollen er gjennomført?

1. Senest 1 år etter forrige kontroll
2. Senest 6 måneder etter forrige kontroll
3. Senest 2 år etter forrige kontroll
4. Senest 4 år etter forrige kontroll

Drosjer er underlagt periodisk kontroll uansett totalvekt (forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy § 4 første ledd bokstav c), og ifølge forskriften lest 12.11.2026 skal de kontrolleres «senest 1 år etter siste periodiske kontroll» (§ 5 første ledd). Fristene på 4 år etter førstegangsregistrering og deretter 2 år gjelder blant annet varebiler (§ 4 første ledd bokstav d), og seks måneder står ikke i forskriften.

20. Hvor skal en bil ha kjennemerke (nummerskilt) etter forskrift om bruk av kjøretøy § 2-9?

1. Ett kjennemerke bak på bilen
2. Ett kjennemerke foran på bilen
3. Ett kjennemerke på venstre side
4. Ett kjennemerke foran, ett bak

«Bil skal ha kjennemerke foran og bak» (forskrift om bruk av kjøretøy § 2-9 første ledd). Kjennemerke bare bak gjelder annet registreringspliktig kjøretøy, for eksempel tilhenger, mens foran eller på venstre side gjelder beltemotorsykkel. Ett kjennemerke foran alene er altså ikke nok for en bil.

21. Per er løyvehaver, og bilen hans skal snart til periodisk kontroll. Han venter på en innkalling fra Statens vegvesen før han bestiller time. Hva gjelder?

1. Han trenger ikke å møte før Statens vegvesen har sendt en innkalling
2. Verkstedet som sist kontrollerte bilen, har ansvar for å varsle ham
3. Han kan vente med kontrollen til politiet krever at bilen fremstilles
4. Han skal uoppfordret fremstille bilen til kontroll innen fristen

Eier av kjøretøyet, eller den som på eierens vegne har rådighet over det, «skal uoppfordret fremstille kjøretøyet til periodisk kontroll» (forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy § 3 første ledd). Plikten er knyttet til kontrollfristen og krever ingen innkalling, og ansvaret ligger ikke hos verkstedet. At politiet eller Statens vegvesen kan kreve fremstilling etter vegtrafikkloven § 19, fritar ikke eieren.

22. Fristen for periodisk kontroll av bilen til en løyvehaver har gått ut, og bilen er ikke godkjent. Hva skal Statens vegvesen gjøre etter forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy § 21?

1. Nedlegge bruksforbud, slik at bilen ikke brukes før den er godkjent
2. Frata eieren retten til å føre førerkortpliktige motorvogner i ett år
3. Tilbakekalle løyvet til eieren med øyeblikkelig og varig virkning
4. Gi eieren en ny frist på tolv måneder uten andre følger for bilen

Statens vegvesen «skal nedlegge bruksforbud» for kjøretøy «som ikke er godkjent ved periodisk kontroll innen utløpet av kontrollfristen» (forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy § 21, jf. vegtrafikkloven § 36). Bruksforbudet rammer kjøretøyet, mens tap av førerett etter vegtrafikkloven § 33 rammer en person og fastsettes ved straff. Forskriften gir verken tilbakekalling av løyvet eller en ny frist.

23. En løyvehaver blir ilagt straff, og i dommen fastsettes tap av førerett etter vegtrafikkloven § 33. Hva innebærer det?

1. Bilen hans får bruksforbud, men han kan fortsatt føre andre motorvogner
2. Kjennemerkene og vognkortet til bilen hans blir inndratt for en bestemt tid
3. Han mister retten til å kjøre mot vederlag, men kan fortsatt kjøre privat
4. Han kan ikke føre førerkortpliktig motorvogn for en periode eller for alltid

Tap av førerett er etter vegtrafikkloven § 33 nr. 1 «tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn for en bestemt tid eller for alltid», og det gjelder all slik kjøring, ikke bare kjøring mot vederlag. Bruksforbud og inndragning av kjennemerker og vognkort er reaksjoner mot kjøretøyet etter vegtrafikkloven § 36. Tap av førerett rammer personen, ikke en bestemt bil.

24. Lars forårsaker et trafikkuhell der en syklist blir skadet. Han kjører videre uten å hjelpe og blir dømt for å ha unnlatt å yte hjelp. Hva er hovedregelen i vegtrafikkloven § 33 for hans rett til å føre førerkortpliktig motorvogn?

1. Tap av retten i 6 måneder
2. Tap av retten for alltid
3. Tap av retten i 3 år
4. Tap av retten i 1 år

Etter vegtrafikkloven § 33 nr. 1 fjerde ledd skal retten «fratas for alltid dersom rettighetshaveren ved bruk av motorvogn har voldt eller medvirket til trafikkuhell» og blir ilagt straff for å ha unnlatt å yte hjelp til noen som kom til skade (jf. § 12). Loven gir ingen tidsbegrenset reaksjon på 6 måneder, 1 år eller 3 år i dette tilfellet; minst 1 år gjelder blant annet ruskjøring etter § 22.

25. Politiet stanser en varebil der lasten ikke er forsvarlig sikret. Hva kan politiet gjøre etter vegtrafikkloven § 36 nr. 1?

1. Frata føreren retten til å føre motorvogn i minst ett år
2. Tilbakekalle foretakets løyve umiddelbart og varig
3. Gi en muntlig advarsel, siden bruksforbud krever dom
4. Forby bruken av varebilen for så lang tid som nødvendig

Politiet eller Statens vegvesen «kan forby bruken av en motorvogn og tilhenger til motorvogn for så lang tid som nødvendig», blant annet når kjøretøyets last ikke er forsvarlig sikret (vegtrafikkloven § 36 nr. 1 bokstav c). Et slikt bruksforbud krever ingen dom, så en muntlig advarsel er ikke det loven gir. Tap av førerett, for eksempel i minst ett år ved ruskjøring, er en straffereaksjon etter vegtrafikkloven § 33, og tilbakekall av løyve er ikke en følge av § 36.