👷 Arbeidsmiljøloven og ferieloven

1. Hva er IKKE et formål med arbeidsmiljøloven?

1. Å bidra til et inkluderende arbeidsliv
2. Å legge til rette for et godt ytringsklima
3. Å sikre likebehandling i arbeidslivet
4. Å fastsette lønnsnivået i hver bransje

Arbeidsmiljøloven § 1-1 nevner blant formålene et inkluderende arbeidsliv, et godt ytringsklima og trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet. Å fastsette lønnsnivået i bransjene står ikke blant formålene i bestemmelsen.

2. Hvem regnes som arbeidstaker etter arbeidsmiljøloven § 1-8?

1. Den som leier ut egne kjøretøy til andre foretak
2. Den som driver virksomhet for egen regning og risiko
3. Den som eier aksjer i selskapet uten å arbeide der
4. Den som utfører arbeid for og underordnet en annen

Etter arbeidsmiljøloven § 1-8 første ledd er arbeidstaker «enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen». Den som driver egen virksomhet for egen regning eller leier ut egne kjøretøy, arbeider ikke underordnet en annen, og den som eier aksjer uten å arbeide i selskapet, utfører ikke arbeid for det.

3. Når skal den skriftlige arbeidsavtalen foreligge i et arbeidsforhold som varer mer enn en måned?

1. Senest en måned etter at arbeidsforholdet begynte
2. Senest to dager etter at arbeidsforholdet begynte
3. Senest fjorten dager etter at arbeidsforholdet begynte
4. Senest sju dager etter at arbeidsforholdet begynte

Etter arbeidsmiljøloven § 14-5 andre ledd skal skriftlig arbeidsavtale foreligge snarest mulig og senest sju dager etter at arbeidsforholdet begynte. Ved kortere varighet enn en måned skal avtalen inngås umiddelbart (tredje ledd). To og fjorten dager står ikke i bestemmelsen, og en måned er varigheten som avgjør hvilken regel som gjelder, ikke fristen.

4. Transport AS ansetter en ny sjåfør. Hva må arbeidsavtalen blant annet opplyse om?

1. Lengde og plassering av daglig og ukentlig arbeidstid
2. Arbeidsgiverens regnskapstall for de siste tre årene
3. Arbeidstakerens sykehistorie fra de siste ti årene
4. Arbeidstakerens tidligere arbeidsgivere de siste fem årene

Arbeidsmiljøloven § 14-6 første ledd bokstav j krever at arbeidsavtalen opplyser om lengde og plassering av den daglige og ukentlige arbeidstiden. Tidligere arbeidsgivere, regnskapstall og sykehistorie er ikke blant minstekravene i bestemmelsen.

5. Et drosjeselskap har ansatt en sjåfør, og arbeidsavtalen sier ingenting om at ansettelsen er midlertidig. Hva skal legges til grunn?

1. Midlertidig ansettelse, fordi arbeidstaker ikke har krevd noe annet
2. Fast ansettelse, med mindre noe annet gjøres overveiende sannsynlig
3. Prøvetid på seks måneder, siden avtalen ikke sier noe annet
4. Ansettelse som vikar til arbeidsgiver finner en erstatter

Etter arbeidsmiljøloven § 14-6 tredje ledd skal det legges til grunn at arbeidstakeren har fast ansettelse når arbeidsgiver ikke har opplyst at arbeidsforholdet er midlertidig, med mindre noe annet gjøres overveiende sannsynlig. Midlertidighet og prøvetid er forhold som arbeidsavtalen selv skal opplyse om etter første ledd, så manglende opplysning gir verken midlertidig ansettelse, prøvetid eller vikariat.

6. Hvor lang kan en avtalt prøvetid som hovedregel være etter arbeidsmiljøloven § 15-6?

1. Seks måneder
2. Fire måneder
3. Tre måneder
4. Tolv måneder

Etter arbeidsmiljøloven § 15-6 tredje ledd kan prøvetid avtales for en periode på inntil seks måneder. Tre og fire måneder er kortere perioder som kan avtales, men er ikke lovens grense, og tolv måneder overstiger den.

7. Mona er skriftlig ansatt på en bestemt prøvetid i et drosjefirma. Verken arbeidsavtalen eller en tariffavtale sier noe om oppsigelsesfristen. Hvilken oppsigelsesfrist gjelder?

1. Fjorten dager, gjensidig for begge parter
2. Sju dager, gjensidig for begge parter
3. Én måned, gjensidig for begge parter
4. Tre måneder, gjensidig for begge parter

Etter arbeidsmiljøloven § 15-3 sjuende ledd gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 14 dager når arbeidstaker skriftlig er ansatt på en bestemt prøvetid, med mindre noe annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale. Én måned er hovedregelen i første ledd, og tre måneder gjelder først etter 10 års sammenhengende ansettelse (andre ledd). Sju dager står ikke i loven.

8. Ola kjører varebil og oppdager en feil på bilens lasteutstyr som kan medføre fare for liv eller helse. Han kan ikke rette feilen selv. Hva skal han gjøre?

1. Vente til neste vernerunde før han sier fra
2. Straks underrette arbeidsgiver og verneombudet
3. Fortsette arbeidet og notere feilen i en logg
4. Si fra til kollegene, men ikke til arbeidsgiver

Arbeidsmiljøloven § 2-3 andre ledd bokstav b pålegger arbeidstaker straks å underrette arbeidsgiver og verneombudet, og i nødvendig utstrekning andre arbeidstakere, ved feil som kan medføre fare for liv eller helse. Det er derfor ikke nok å si fra til kollegene, og etter bokstav c skal han avbryte arbeidet hvis det ikke kan fortsette uten fare, så det er galt å fortsette eller å vente på en vernerunde.

9. Hva er grensen for den alminnelige arbeidstiden etter hovedregelen i arbeidsmiljøloven § 10-4 første ledd?

1. Åtte timer i løpet av 24 timer og 37,5 timer i løpet av sju dager
2. Ni timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager
3. Ti timer i løpet av 24 timer og 45 timer i løpet av sju dager
4. Ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager

Etter arbeidsmiljøloven § 10-4 første ledd må den alminnelige arbeidstiden ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. 48 timer i løpet av sju dager er taket for passivt arbeid og for samlet arbeidstid med overtid (§ 10-4 andre ledd og § 10-6 åttende ledd), ikke hovedregelen. Åtte timer og 37,5 timer, eller ti timer og 45 timer, står ikke i § 10-4 første ledd.

10. Sjåfør Kari har en timelønn på 300 kroner og arbeider fem timer overtid, som skal utbetales. Virksomheten er ikke bundet av tariffavtale. Hva skal hun minst ha utbetalt til sammen for de fem timene etter arbeidsmiljøloven?

1. 600 kroner
2. 1 500 kroner
3. 2 100 kroner
4. 2 250 kroner

Etter arbeidsmiljøloven § 10-6 ellevte ledd skal det for overtidsarbeid betales et tillegg på minst 40 prosent til lønnen for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden. Per time: 300 × 1,4 = 420 kroner, og 5 × 420 = 2 100 kroner. 600 kroner er bare tillegget (5 × 300 × 0,4), 1 500 kroner mangler tillegget, og 2 250 kroner bruker et tillegg på 50 prosent, som ikke er lovens minstekrav.

11. Hva er grensen for overtidsarbeid i løpet av sju dager etter hovedregelen, når det verken foreligger tariffavtale eller tillatelse fra Arbeidstilsynet?

1. Ti timer i løpet av sju dager
2. Fem timer i løpet av sju dager
3. Femten timer i løpet av sju dager
4. Tjue timer i løpet av sju dager

Etter arbeidsmiljøloven § 10-6 fjerde ledd må overtidsarbeidet ikke overstige ti timer i løpet av sju dager. Tjue timer kan avtales skriftlig i virksomhet bundet av tariffavtale (femte ledd), mens fem og femten timer ikke er grenser i loven.

12. Line er ansatt som sjåfør og har en daglig arbeidstid på åtte timer. Hvor lange pauser skal hun minst ha til sammen?

1. Tjue minutter
2. Tjuefem minutter
3. Førti minutter
4. Tretti minutter

Etter arbeidsmiljøloven § 10-9 første ledd skal pausene til sammen være minst en halv time når den daglige arbeidstiden er minst åtte timer. Tjue og tjuefem minutter er for kort, og førti minutter er mer enn lovens minimum.

13. Hva regnes som nattarbeid etter arbeidsmiljøloven § 10-11 første ledd, når ikke annet er fastsatt i tariffavtale?

1. Arbeid mellom kl. 2100 og kl. 0600
2. Arbeid mellom kl. 2200 og kl. 0600
3. Arbeid mellom kl. 2000 og kl. 0500
4. Arbeid mellom kl. 2300 og kl. 0700

Etter arbeidsmiljøloven § 10-11 første ledd er arbeid mellom kl. 2100 og kl. 0600 nattarbeid. De andre tidsrommene står ikke i loven; et annet tidsrom kan bare fastsettes ved tariffavtale og må omfatte tiden mellom kl. 0000 og kl. 0600.

14. Hvor mange timer sammenhengende arbeidsfri skal en arbeidstaker minst ha i løpet av 24 timer?

1. 8 timer
2. 11 timer
3. 9 timer
4. 12 timer

Etter arbeidsmiljøloven § 10-8 første ledd skal arbeidstaker ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer. Åtte timer er det laveste som kan avtales i tariffavtale (tredje ledd), og ni og tolv timer står ikke i bestemmelsen.

15. Hanne har vært ansatt hele året og ber om å få ta hovedferien om sommeren. Hva kan hun kreve etter ferieloven § 7 nr. 1?

1. 25 virkedager i perioden 1. juni til 30. september
2. 18 virkedager i perioden 1. juni til 30. september
3. 18 virkedager i perioden 1. juni til 31. august
4. 25 virkedager i perioden 1. juni til 31. august

Etter ferieloven § 7 nr. 1 kan arbeidstaker kreve at hovedferie på 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1. juni til 30. september. De resterende 7 virkedagene er restferie, som kan kreves gitt samlet innenfor ferieåret (nr. 2), så hele feriefritiden på 25 virkedager kan ikke kreves i hovedferieperioden. Perioden slutter 30. september, ikke 31. august.

16. Hvordan skal en oppsigelse fra arbeidsgiver gis etter arbeidsmiljøloven § 15-4?

1. Muntlig i et personalmøte, med to vitner til stede og referat
2. Skriftlig, og leveres personlig eller sendes i rekommandert brev
3. Skriftlig, og kunngjøres også for de øvrige ansatte i virksomheten
4. Skriftlig, og sendes som vanlig e-post til arbeidstakeren

Arbeidsmiljøloven § 15-4 krever at oppsigelsen skjer skriftlig, og at den fra arbeidsgivers side leveres til arbeidstakeren personlig eller sendes i rekommandert brev til oppgitt adresse. Muntlig oppsigelse og vanlig e-post oppfyller ikke kravet, og kunngjøring for de øvrige ansatte er ikke et vilkår.

17. Et transportselskap skal redusere driften og vil si opp en sjåfør. Selskapet har et annet passende arbeid i virksomheten som sjåføren kan tilbys. Hva gjelder?

1. Oppsigelsen er saklig, fordi driftsinnskrenkning gjelder virksomhetens forhold
2. Oppsigelsen er saklig, så lenge den gis skriftlig og med riktig frist
3. Oppsigelsen er ikke saklig, fordi driftsinnskrenkning ikke kan gi saklig grunn
4. Oppsigelsen er ikke saklig, fordi sjåføren kan tilbys annet passende arbeid

Etter arbeidsmiljøloven § 15-7 andre ledd er en oppsigelse på grunn av driftsinnskrenkning ikke saklig begrunnet dersom arbeidsgiver har et annet passende arbeid i virksomheten å tilby. Driftsinnskrenkning kan ellers gi saklig grunn i virksomhetens forhold (første ledd), men ikke når slikt arbeid finnes, og skriftlig form og riktig frist (§ 15-4 og § 15-3) erstatter ikke kravet om saklig grunn.

18. Per har vært ansatt som sjåfør i 12 år sammenhengende i samme virksomhet og fylte 52 år i fjor. Hva er den minste oppsigelsesfristen når arbeidsgiver sier ham opp?

1. Fire måneder
2. Tre måneder
3. Fem måneder
4. To måneder

Etter arbeidsmiljøloven § 15-3 tredje ledd skal oppsigelsesfristen være minst fire måneder når arbeidstaker sies opp etter minst 10 års sammenhengende ansettelse og etter fylte 50 år. To måneder gjelder fra fem års ansettelse og tre måneder fra 10 år (andre ledd), og fem måneder gjelder først etter fylte 55 år.

19. En sjåfør har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd. Hva kan arbeidsgiver gjøre etter arbeidsmiljøloven § 15-14?

1. Si opp sjåføren med en oppsigelsesfrist på 14 dager
2. Avskjedige sjåføren med påbud om øyeblikkelig fratreden
3. Permittere sjåføren uten lønn i inntil tre måneder
4. Flytte sjåføren til en annen stilling i virksomheten

Etter arbeidsmiljøloven § 15-14 første ledd kan arbeidsgiver avskjedige en arbeidstaker med påbud om øyeblikkelig fratreden ved grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen. Oppsigelse er en annen reaksjon, med oppsigelsesfrist etter § 15-3, der 14 dager gjelder ved prøvetid, og permittering eller flytting til annen stilling avslutter ikke arbeidsforholdet.

20. Hva innebærer suspensjon etter arbeidsmiljøloven § 15-13?

1. Arbeidstaker må fratre mens saken undersøkes, og beholder lønnen
2. Arbeidsforholdet opphører med øyeblikkelig virkning, uten lønn
3. Arbeidstaker settes ut av arbeid uten lønn i inntil tre måneder
4. Arbeidstaker flyttes til en lavere lønnet stilling mens saken pågår

Ved suspensjon kan arbeidsgiver etter arbeidsmiljøloven § 15-13 første ledd pålegge arbeidstaker å fratre mens saken undersøkes, og etter tredje ledd beholder arbeidstaker lønnen frem til suspensjonen opphører. Arbeidsforholdet opphører ikke, slik det gjør ved avskjed etter § 15-14, og tre måneder er grensen for suspensjon uten særlig begrunnelse (andre ledd), ikke en periode uten lønn. Flytting til en lavere lønnet stilling er ikke suspensjon.

21. Hvor mange virkedager feriefritid skal arbeidsgiver gi en arbeidstaker hvert ferieår etter ferieloven § 5 nr. 1?

1. 21 virkedager
2. 25 virkedager
3. 24 virkedager
4. 30 virkedager

Etter ferieloven § 5 nr. 1 plikter arbeidsgiver å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår. 21 og 24 virkedager er for få, og 30 virkedager står ikke i loven.

22. Torill er sjåfør og fyller 60 år i løpet av ferieåret. Hvor mye ekstraferie har hun rett til i tillegg til den alminnelige feriefritiden?

1. 4 virkedager
2. 6 virkedager
3. 8 virkedager
4. 12 virkedager

Etter ferieloven § 5 nr. 2 skal arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret gis ekstraferie på 6 virkedager. Fire og åtte virkedager står ikke i loven, og 12 virkedager er grensen for forskuddsferie eller overføring etter § 7 nr. 3.

23. Ida opptjente feriepenger hos arbeidsgiveren sin i fjor og skal ha ferie i juli. Når skal feriepengene utbetales etter hovedregelen i ferieloven?

1. Siste vanlige lønningsdag i desember samme år
2. Første vanlige lønningsdag etter ferien
3. Siste vanlige lønningsdag før ferien tar til
4. Sammen med lønnen for måneden etter ferien

Etter ferieloven § 11 nr. 1 utbetales feriepenger som er opptjent det foregående opptjeningsåret, siste vanlige lønningsdag før ferien, men arbeidstaker kan kreve dem utbetalt senest én uke før ferien tar til. Utbetaling etter ferien, sammen med lønnen for måneden etter eller i desember, følger ikke av bestemmelsen. Reglene kan fravikes ved tariffavtale (nr. 9).

24. Hvordan beregnes feriepengene etter ferieloven § 10 for en arbeidstaker over 60 år med rett til ekstraferie, når feriepengegrunnlaget er høyere enn seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6 G)?

1. 12,5 prosent av hele grunnlaget, også av delen som overstiger 6 G
2. 10,2 prosent av grunnlaget opp til 6 G og 2,3 prosent av hele grunnlaget
3. 12,5 prosent av grunnlaget opp til 6 G, men ikke av delen over 6 G
4. 10,2 prosent av hele grunnlaget og 2,3 prosent av grunnlaget opp til 6 G

Etter ferieloven § 10 nr. 2 er satsen 10,2 prosent av hele feriepengegrunnlaget, og etter nr. 3 forhøyes den med 2,3 prosentpoeng for arbeidstaker over 60 år med rett til ekstraferie, men tillegget «ytes ikke for den del av feriepengegrunnlaget som overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp» (satser per 1. januar 2027 ). Grensen gjelder altså bare tillegget, ikke de ordinære 10,2 prosentene, så det er feil å gi 12,5 prosent av hele grunnlaget, å begrense hele feriepengene til 6 G eller å bytte om hvilken del som begrenses.

25. Ivar (45 år) fikk i opptjeningsåret utbetalt 350 000 kroner i lønn og 12 000 kroner som dekning av utgifter til bilhold. Feriepenger beregnes med 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget, og svaret gis i hele kroner. Hvor mye er feriepengene?

1. 34 476 kroner
2. 35 700 kroner
3. 36 924 kroner
4. 43 750 kroner

Etter ferieloven § 10 nr. 1 regnes ikke utbetalinger som dekker utgifter til bilhold som arbeidsvederlag, så grunnlaget er lønnen på 350 000 kroner, og 350 000 × 0,102 = 35 700 kroner (sats per 1. januar 2027 ). 36 924 kroner tar med bilholdet (362 000 × 0,102), 34 476 kroner trekker bilholdet fra lønnen (338 000 × 0,102), og 43 750 kroner bruker satsen for arbeidstakere over 60 år, 12,5 prosent (350 000 × 0,125).