🏢 Foretaksformer og registrering

1. Hvilket ansvar har innehaveren for gjelden i et enkeltpersonforetak?

1. Foretaket svarer selv, fordi det er en egen juridisk person
2. Innehaveren svarer med kapitalen som er satt inn i foretaket
3. Innehaveren svarer med en sum som er fastsatt på forhånd
4. Innehaveren svarer personlig og ubegrenset for gjelden

Et enkeltpersonforetak eies av én fysisk person, innehaveren (foretaksregisterloven § 3-3 sjette ledd), og er ikke en egen juridisk person som kan svare alene; innehaveren svarer derfor personlig og ubegrenset for gjelden. Ansvar begrenset til innsatt kapital kjennetegner aksjeselskap, og ansvar med en fastsatt sum gjelder kommandittisten i et kommandittselskap (selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav e og g).

2. Hva kjennetegner deltakernes ansvar i et ansvarlig selskap (ANS) etter selskapsloven?

1. Deltakerne svarer personlig og ubegrenset for gjelden
2. Deltakerne har begrenset ansvar med en fastsatt sum
3. Deltakerne svarer opp til verdien av sine innskudd
4. Daglig leder svarer personlig for hele selskapets gjeld

Et ansvarlig selskap er et selskap der deltakerne har et «ubegrenset, personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser» (selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav b). Begrenset ansvar med en fastsatt sum gjelder kommandittisten (bokstav g), og ansvaret er ikke begrenset til innskuddet. Ansvaret ligger hos deltakerne, ikke hos daglig leder i kraft av stillingen.

3. Tre venner driver transportvirksomhet i et ansvarlig selskap, og selskapsavtalen sier ikke noe om ansvaret. Selskapet kan ikke betale en regning. Hvordan svarer deltakerne?

1. Hver deltaker svarer for sin egen andel av regningen
2. Deltakeren som inngikk avtalen, svarer for regningen
3. Deltakerne svarer solidarisk, en for alle og alle for en
4. Deltakerne svarer med det de har skutt inn i selskapet

Etter selskapsloven § 2-4 første ledd gjelder at «Deltakerne svarer en for alle og alle for en for selskapsforpliktelser». Den som har betalt, kan kreve tilbake fra de andre etter § 2-5, men det er et oppgjør mellom deltakerne og begrenser ikke kreditors krav. Ansvaret er heller ikke knyttet til hvem som inngikk avtalen, eller til innskuddet etter § 2-6.

4. Et ansvarlig selskap har ikke betalt en regning. Etter hvor lang tid uten dekning fra selskapet, regnet fra påkrav, kan kreditor kreve deltakerne direkte?

1. Etter 7 dager
2. Etter 60 dager
3. Etter 30 dager
4. Etter 14 dager

Kreditor må først kreve selskapet, og selskapsloven § 2-4 annet ledd sier at deltakerne kan kreves direkte når kreditor ikke får dekning «innen 14 dager regnet fra påkrav». Det samme gjelder når selskapet åpenbart ikke kan betale, eller ikke kan finnes. Fristene på 7, 30 og 60 dager står ikke i bestemmelsen.

5. Kari og Ola skal stifte et ansvarlig selskap som skal opptre utad overfor kundene. Hva krever selskapsloven at de oppretter?

1. Et stiftelsesdokument med vedtekter og aksjekapital
2. En selskapsavtale godkjent av fylkeskommunen på forhånd
3. En datert, skriftlig selskapsavtale som begge undertegner
4. En muntlig selskapsavtale som begge deltakerne bekrefter

I et selskap som ikke er indre selskap skal det opprettes «en datert skriftlig selskapsavtale som skal undertegnes av samtlige deltakere» (selskapsloven § 2-3 første ledd). Stiftelsesdokument og aksjekapital hører til aksjeselskap. Loven krever ikke godkjenning fra fylkeskommunen, og en muntlig selskapsavtale oppfyller ikke kravet om skriftlighet.

6. Hva er IKKE et minstekrav til innholdet i selskapsavtalen i et ansvarlig selskap?

1. Selskapets foretaksnavn og selskapets formål
2. Aksjekapitalens størrelse og aksjenes pålydende
3. Navn og bosted for deltakerne i selskapet
4. Kommunen der selskapet skal ha hovedkontoret

Selskapsloven § 2-3 annet ledd krever blant annet foretaksnavn, navn og bosted for deltakerne (unntatt stille deltaker), formål og kommunen for hovedkontoret. Aksjekapital og pålydende er begreper fra aksjeloven (§ 2-2), og et ansvarlig selskap har ikke aksjer. De tre andre alternativene er derfor reelle minstekrav.

7. Hva kalles en deltaker som har ubegrenset ansvar for forpliktelsene i et kommandittselskap?

1. Kommandittist i selskapet
2. Stille deltaker i selskapet
3. Komplementar i selskapet
4. Styrelederen i selskapet

Selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav f definerer komplementar som «deltaker som har ubegrenset ansvar for et kommandittselskaps forpliktelser». Kommandittisten har tvert imot begrenset ansvar (bokstav g), og den stille deltakeren har begrenset ansvar med en fastsatt sum (bokstav d). Styreleder er et verv i styret og sier ikke noe om deltakerens ansvar.

8. Hva kjennetegner aksjeeiernes ansvar i et aksjeselskap etter aksjeloven?

1. Aksjeeierne svarer solidarisk for hele selskapets gjeld
2. Aksjeeierne svarer personlig, men med en fastsatt sum
3. Aksjeeieren med flest aksjer svarer personlig for gjelden
4. Aksjeeierne har ikke personlig ansvar for selskapets gjeld

Aksjeloven § 1-1 annet ledd definerer aksjeselskap som et selskap der «ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser». Det solidariske ansvaret «en for alle og alle for en» gjelder ansvarlig selskap (selskapsloven § 2-4), og ansvar med en fastsatt sum gjelder kommandittisten. Loven knytter ikke personlig ansvar til den som eier flest aksjer.

9. Trond vil stifte et aksjeselskap for en transportvirksomhet. Hvor stor må aksjekapitalen minst være etter aksjeloven?

1. 30 000 kroner
2. 20 000 kroner
3. 10 000 kroner
4. 50 000 kroner

Etter aksjeloven § 3-1 første ledd skal et aksjeselskap ha «en aksjekapital på minst 30.000 norske kroner» (lovtekst lest 12.11.2026). Beløpene 10 000, 20 000 og 50 000 kroner står ikke i bestemmelsen. Aksjekapitalen skal fordeles på én eller flere aksjer som lyder på like stort beløp.

10. Et aksjeselskap har et styre med ett medlem og har ikke bedriftsforsamling. Hvem er styreleder i selskapet?

1. Generalforsamlingen må velge en styreleder utenfor styret
2. Selskapets revisor trer automatisk inn som styreleder
3. Det ene styremedlemmet er samtidig styreleder i selskapet
4. Selskapet må ha to styremedlemmer før det får en leder

Aksjeloven § 6-1 første ledd krever et styre med «ett eller flere medlemmer», og annet ledd sier: «Har styret ett medlem, anses han eller hun som styreleder». Det trengs derfor verken to medlemmer, en leder utenfor styret eller revisor i rollen. Når styret har flere medlemmer, velger styret selv sin leder hvis generalforsamlingen ikke har valgt lederen.

11. Hvilket dokument kreves etter aksjeloven for å etablere et aksjeselskap?

1. Et stiftelsesdokument som inneholder vedtektene
2. En skriftlig selskapsavtale mellom deltakerne
3. En søknad om drosjeløyve til fylkeskommunen
4. En melding om etablering til Statens vegvesen

Aksjeloven § 2-1 første ledd sier at stifterne skal «opprette et stiftelsesdokument» som inneholder vedtektene og de bestemmelsene som står i § 2-3. Skriftlig selskapsavtale er dokumentet for ansvarlig selskap (selskapsloven § 2-3). Et løyve er en egen sak og etablerer ikke selskapet, og Statens vegvesen mottar ingen melding om stiftelse.

12. Hva skal vedtektene i et aksjeselskap minst angi?

1. Hvem som skal være medlemmer av selskapets styre
2. Navn, adresse og fødselsnummer for hver stifter
3. Aksjekapitalens størrelse og aksjenes pålydende
4. Hvem som skal være revisor for selskapets regnskap

Etter aksjeloven § 2-2 første ledd skal vedtektene minst angi foretaksnavn, virksomhet, aksjekapitalens størrelse og aksjenes pålydende. Styremedlemmer, stifternes opplysninger og revisor er innhold som kreves i stiftelsesdokumentet etter § 2-3, og er ikke minstekrav til selve vedtektene.

13. Fjell Transport AS er nystiftet og skal starte opp. I hvilket av disse registrene har selskapet registreringsplikt?

1. Foretaksregisteret
2. Stiftelsesregisteret
3. Konkursregisteret
4. Folkeregisteret

Etter foretaksregisterloven § 2-1 første ledd bokstav a skal aksjeselskaper registreres i Foretaksregisteret. Folkeregisteret gjelder personer. Stiftelsesregisteret er registeret for stiftelser (jf. bokstav l), og Konkursregisteret er et annet tilknyttet register etter enhetsregisterloven § 1-4. Ingen av dem er registeret for aksjeselskaper.

14. Hva gjelder etter foretaksregisterloven for enkeltpersonforetak og Foretaksregisteret?

1. Foretaket har plikt til å registrere seg før oppstart
2. Foretaket får registreringsplikt ved første ansettelse
3. Foretaket har rett, men ikke plikt, til å bli registrert
4. Foretaket kan først registreres etter omdanning til AS

Foretaksregisterloven § 2-2 første ledd sier: «Enkeltpersonforetak har rett til å bli registrert i Foretaksregisteret». Enkeltpersonforetak står ikke blant de registreringspliktige foretakene i § 2-1, så registrering er frivillig, også før oppstart og når foretaket får ansatte. Loven krever heller ikke omdanning til AS.

15. Nord Transport AS har registreringsplikt i Foretaksregisteret og vil melde seg til Enhetsregisteret. Hva gjelder etter enhetsregisterloven?

1. Selskapet registreres i begge registrene samtidig
2. Selskapet kan selv velge ett av de to registrene
3. Selskapet må stå tre måneder i Enhetsregisteret først
4. Selskapet meldes til Enhetsregisteret når det ansetter

Enheter med registreringsplikt i Foretaksregisteret «kan bare registreres i Enhetsregisteret hvis de samtidig registreres i Foretaksregisteret» (enhetsregisterloven § 3-3 første ledd). Selskapet kan derfor ikke velge ett av registrene, og loven krever ingen ventetid i Enhetsregisteret. Registreringen følger registreringen i Foretaksregisteret, ikke tidspunktet for første ansettelse.

16. Hvordan er kravet til etablering i Norge oppfylt for den som søker om drosjeløyve?

1. Ved at søkeren har kontor i fylkeskommunen som utsteder løyvet
2. Ved at søkeren har bestått løyveeksamen hos Statens vegvesen
3. Ved at søkeren er registrert i Enhetsregisteret i Norge
4. Ved at søkeren er norsk statsborger og bosatt i Norge

Yrkestransportforskriften § 5a sier at for drosjeløyve «er kravet til etablering oppfylt ved registrering i enhetsregisteret». Kontor i fylkeskommunen og norsk statsborgerskap er ikke vilkår for etablering, og løyveeksamen hører til kravet om faglige kvalifikasjoner, ikke til etableringskravet i § 5a.

17. Taxi Fjord AS søker om drosjeløyve. Hvem må til enhver tid oppfylle kravene til god vandel og faglige kvalifikasjoner?

1. Hver enkelt aksjeeier i selskapet, uansett eierandel
2. Selskapets revisor og selskapets regnskapsfører
3. Sjåførene som kjører drosjene til selskapet
4. Selskapets daglige leder eller transportleder

Yrkestransportforskriften § 10 annet ledd sier at for et selskap «må den til enhver tid daglige leder eller transportleder oppfylle kravene til god vandel og faglige kvalifikasjoner». I tillegg må foretaket som sådan oppfylle kravet til god vandel. Forskriften stiller ikke dette kravet til hver aksjeeier, til revisor og regnskapsfører eller til sjåførene.

18. Bygg Frakt AS søker om nasjonalt varebilløyve. Hvem må i tillegg oppfylle kravet til god vandel etter yrkestransportforskriften § 10?

1. Den største aksjeeieren
2. Revisoren til selskapet
3. Selskapets styreleder
4. De ansatte sjåførene

Yrkestransportforskriften § 10 første ledd sier for et selskap med nasjonalt varebilløyve at «I tillegg må styrets leder oppfylle kravene til god vandel etter § 6». Revisor, den største aksjeeieren og de ansatte sjåførene er ikke nevnt i bestemmelsen.

19. Hva er den lengste fristen for å melde et nystiftet, registreringspliktig foretak til Foretaksregisteret, regnet fra stiftelsen?

1. Senest tre måneder etter stiftelsen
2. Senest to måneder etter stiftelsen
3. Senest én måned etter stiftelsen
4. Senest seks måneder etter stiftelsen

Foretaksregisterloven § 4-1 første ledd sier at registreringspliktige foretak skal meldes før næringsvirksomheten begynner, og i alle tilfeller «senest tre måneder etter stiftelsen», med mindre annet er bestemt i lov. Fristene på én, to og seks måneder står ikke i bestemmelsen.

20. Hva er et norskregistrert utenlandsk foretak (NUF)?

1. Et norsk aksjeselskap som eies av utenlandske aksjeeiere
2. Et norsk foretak som driver virksomheten sin i utlandet
3. Et norsk datterselskap som et utenlandsk konsern har stiftet
4. Et utenlandsk foretak som er registrert for virksomhet i Norge

Ifølge Statens vegvesen er norsk avdeling av utenlandske foretak en av foretaksformene i temalisten. Foretaksregisterloven § 2-1 annet ledd krever at utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet her i landet, registreres i Foretaksregisteret, og et slikt foretak er et NUF. Et norsk aksjeselskap med utenlandske eiere og et norsk datterselskap er egne norske selskaper, og et norsk foretak med virksomhet i utlandet er heller ikke et NUF.