LøyveEksamen

📝 Drosje · Loggføring av drosjeturer

Dette lærer du i temaet

Loggføring av drosjeturer med posisjonsdata, drosjesentralens lagring, lagring av taksameterdata og bokføring i taxinæringen. Temaet gjelder bare drosjeeksamen. Dette er originale øvingsnotater, ikke offisielle dokumenter fra Statens vegvesen, og de bygger på reglene som gjelder 1. januar 2027. Lagringsfrister kan endres; de er gjengitt slik regelverket lød 12. november 2026.

Plikten til å loggføre

Innholdet i loggen

Drosjesentralens rolle

Taksameterdata

Bokføring i taxinæringen

Ta den gratis testen · hele spørsmålsbanken og prøveeksamenene med abonnement

Eksempelspørsmål (15)

1. Hva skal dokumenteres med skiftlapper og rapport fra taksameteret etter bokføringsforskriften?

  1. Lønnsutbetalingene til sjåførene for hvert skift
  2. Drivstoffkjøpene og vedlikeholdet av drosjen
  3. Løyvehaverens private kjøring med drosjen
  4. Kontantsalget med hver enkelt salgstransaksjon

Etter bokføringsforskriften § 8-2-3 første ledd skal kontantsalget dokumenteres ved bruk av skiftlapper og rapport fra taksameteret som viser hver enkelt salgstransaksjon. Lønn til sjåførene, drivstoff og vedlikehold og løyvehaverens private kjøring er ikke det disse dokumentene skal vise etter bestemmelsen.

2. Hva skal bokføringspliktige som driver taxinæring bruke for å registrere kontant- og kredittsalg?

  1. Betalingsterminal som ikke er koblet til taksameteret
  2. Manuelle kjørelister som sjåføren fyller ut for hånd
  3. Taksameter som oppfyller taksameterforskriftens krav
  4. Regneark som løyvehaveren fyller ut ved månedsslutt

Etter bokføringsforskriften § 8-2-1 skal bokføringspliktige som driver taxinæring registrere kontant- og kredittsalg ved bruk av taksameter som tilfredsstiller kravene i forskriften om krav til taksametre. Manuelle kjørelister, en betalingsterminal uten kobling til taksameteret og regneark oppfyller ikke dette kravet. Departementet kan bare i særlige tilfeller gjøre unntak fra kravet til taksameter (bokføringsforskriften § 8-2-6).

3. Hvor lenge skal skiftlapper og dokumentasjonen av kassaavstemmingen oppbevares etter bokføringsforskriften?

  1. 5 år etter regnskapsårets slutt
  2. 3 år etter regnskapsårets slutt
  3. 7 år etter regnskapsårets slutt
  4. 10 år etter regnskapsårets slutt

Etter bokføringsforskriften § 8-2-5 skal dokumentasjonen etter § 8-2-3 og § 8-2-4 (skiftlapper, rapport fra taksameteret og kassaavstemming) oppbevares i fem år etter regnskapsårets slutt. Tre, sju og ti år står ikke i bestemmelsen. Fristen er lest i forskriften slik den lyder 12.11.2026.

4. Sjåfør Ida har avsluttet skiftet og skriver ut skiftlappen. Hva kreves av henne ved utskriften?

  1. Levere skiftlappen usignert til løyvehaveren
  2. Signere skiftlappen fortløpende med fullt navn
  3. Signere skiftlappene samlet ved månedens slutt
  4. Signere skiftlappen med initialer og dato

Etter bokføringsforskriften § 8-2-3 tredje ledd skal skiftlapper ved utskrift signeres fortløpende med fullt navn av skiftets sjåfør. En usignert skiftlapp oppfyller ikke kravet, initialer er ikke fullt navn, og signering samlet ved månedens slutt er ikke fortløpende.

5. Sjåfør Per har avsluttet skiftet og skal foreta kassaavstemming. Hva skal avstemmingen sammenholde, og hva skal fremgå av den?

  1. Opptalt kassabeholdning mot kredittsalget ifølge taksameteret, datert og med navn på den som avstemte
  2. Opptalt kassabeholdning mot kontantsalget ifølge skiftlappen, kontrollert og godkjent av drosjesentralen
  3. Opptalt kassabeholdning mot kontantsalget ifølge skiftlappen, datert og med navn på den som avstemte
  4. Opptalt kassabeholdning mot kredittsalget ifølge taksameteret, kontrollert og godkjent av drosjesentralen

Etter bokføringsforskriften § 8-2-4 skal det for hvert skift foretas en avstemming der opptalt kassabeholdning sammenholdes med kontantsalget ifølge skiftlappen. Avstemmingen skal dateres, og det skal fremgå hvem som har foretatt den. Kredittsalget går ikke inn i kassen og er ikke det som avstemmes, og forskriften krever ingen godkjenning fra drosjesentralen.

6. Hvilken opplysning er IKKE blant kravene til skiftlappen for hvert skift?

  1. Passasjerenes navn og adresse for hver enkelt tur
  2. Skiftets dato og klokkeslett for begynnelse og slutt
  3. Totale og besatte kilometer kjørt i løpet av skiftet
  4. Sjåførens navn og fødselsnummer eller identifikasjonskode

Bokføringsforskriften § 8-2-3 andre ledd lister opp hva skiftlappen skal inneholde, blant annet skiftets dato, klokkeslett, antall turer, brutto innkjørt beløp, kontanttips, totale og besatte kilometer og sjåførens navn og fødselsnummer eller annen identifikasjonskode. Passasjerenes navn og adresse er ikke på listen.

7. Skiftlappsystemet er midlertidig ute av drift på grunn av strømbrudd. Hva gjelder etter bokføringsforskriften?

  1. Skiftlapper er ikke nødvendige så lenge systemet er ute av drift
  2. Årsaken dokumenteres, og forhåndsnummererte manuelle lapper brukes
  3. Sjåføren rekonstruerer skiftlappen etterpå ut fra sin egen hukommelse
  4. Årsaken dokumenteres, og vanlige notater uten nummerering brukes

Etter bokføringsforskriften § 8-2-3 fjerde ledd skal årsaken dokumenteres når skiftlappsystemet på grunn av feil, strømbrudd eller lignende midlertidig er ute av drift, og det skal brukes forhåndsnummererte manuelle skiftlapper. Kravet om skiftlapp faller altså ikke bort, og verken notater uten nummerering eller en skiftlapp skrevet etterpå etter hukommelsen oppfyller kravet.

8. Hvor lenge må måledata som oppdragspris og summeringsdata fra taksameteret lagres?

  1. Så lenge løyvehaveren har gyldig drosjeløyve for den aktuelle drosjen
  2. I tolv måneder fra turen ble gjennomført og betalt av kunden
  3. Til neste kontroll av taksameteret hos Justervesenet er gjennomført
  4. Så lenge de er grunnlag for oppgjør eller kreves av annet regelverk

Etter taksameterforskriften § 19 første ledd må måledata som nevnt i § 18 bokstav b og d (summeringsdata og oppdragspris for en tur) lagres så lenge det er aktuelt å bruke dem som grunnlag for økonomisk oppgjør, eller så lenge lagring er påkrevd etter annet regelverk. Forskriften setter ingen fast frist på tolv måneder, og lagringen er verken knyttet til drosjeløyvet eller til kontroll hos Justervesenet.

9. Hvem har plikt til å loggføre hver drosjetur etter yrkestransportloven § 9?

  1. Drosjesentralen løyvehaveren er knyttet til
  2. Sjåføren som kjører turen for løyvehaveren
  3. Fylkeskommunen som har utstedt drosjeløyvet
  4. Løyvehaveren, altså den som har drosjeløyvet

Etter yrkestransportloven § 9 fjerde ledd er det den som har drosjeløyve, altså løyvehaveren, som skal loggføre hver drosjetur med start- og sluttpunkt. Sjåføren kjører turen, men plikten ligger på løyvehaveren. Drosjesentralen skal samle inn og lagre det løyvehaverne har loggført (§ 9 d), og fylkeskommunen er løyvemyndighet, ikke den som loggfører.

10. Hvor lenge skal opplysningene fra loggføringen av drosjeturer lagres etter yrkestransportloven § 9?

  1. 30 dager
  2. 60 dager
  3. 90 dager
  4. 120 dager

Etter yrkestransportloven § 9 fjerde ledd skal opplysningene lagres i 60 dager. 30 dager er for kort, og 90 og 120 dager er lengre enn loven krever. Fristen er hentet fra loven slik den lyder 12. november 2026.

11. Hva skal loggen over en drosjetur i taksametersystemet inneholde etter yrkestransportforskriften § 48 d?

  1. Passasjerens navn, løyvenummer, hentested, dato, start- og stopptidspunkt og GNSS-posisjon
  2. Sjåførens navn, taksameterets serienummer, dato, turens pris, betalingsmåte og GNSS-posisjon
  3. Sjåførens navn, løyvenummer, registreringsnummer, dato, start- og stopptidspunkt og GNSS-posisjon
  4. Sjåførens navn, løyvenummer, registreringsnummer, dato, turens pris og antall passasjerer i bilen

Etter yrkestransportforskriften § 48 d første ledd skal loggen i taksametersystemet inneholde sjåførens navn, løyvenummer, registreringsnummer på drosjen, dato og tidspunkt for start- og stopposisjon og GNSS-posisjonsdata for turen. Passasjerens navn, hentested, taksameterets serienummer, turens pris, betalingsmåte og antall passasjerer står ikke i bestemmelsen.

12. Drosjeturer skal loggføres med en GNSS-modul. Hva er GNSS?

  1. Et system i taksameteret som beregner prisen på turen
  2. Et register over drosjene som er knyttet til sentralen
  3. Et system som registrerer sjåførens kjøre- og hviletid i bilen
  4. Et satellittbasert system som registrerer drosjens posisjon

Etter yrkestransportloven § 9 fjerde ledd skal hver drosjetur loggføres med en modul med satellittbasert kommunikasjonssystem (GNSS) som løpende registrerer og logger drosjens geografiske posisjon, og yrkestransportforskriften § 48 d krever GNSS-posisjonsdata i loggen. GNSS beregner ikke prisen, er ikke et register over drosjer og måler ikke kjøre- og hviletid.

13. Hva skal drosjesentralen gjøre med posisjonsdataene som løyvehaverne har loggført, etter yrkestransportloven § 9 d?

  1. Sende dem samlet til Skatteetaten hver måned
  2. Slette dem når turen er avsluttet og betalt
  3. Returnere dem til løyvehaveren for lagring
  4. Løpende og digitalt samle inn og lagre dem selv

Etter yrkestransportloven § 9 d annet ledd skal drosjesentralen løpende og digitalt samle inn og lagre posisjonsdata for drosjeturer som løyvehaveren har loggført, og selv lagre dem i 60 dager. Dataene skal altså verken slettes straks eller sendes tilbake til løyvehaveren for lagring, og sentralen sender opplysningene til myndighetene når de ber om det (§ 9 d sjette ledd), ikke fast hver måned til Skatteetaten.

14. Løyvehaver Per vil føre posisjonsloggen for turene sine i en regnearkfil på hjemme-pc-en. Er det i samsvar med yrkestransportforskriften § 48 d?

  1. Ja, hvis filen lagres i minst 60 dager etter turen
  2. Ja, hvis fylkeskommunen er varslet om loggfilen
  3. Nei, loggføringen skal skje i taksametersystemet
  4. Nei, loggføringen skal føres på papir i drosjebilen

Etter yrkestransportforskriften § 48 d skal loggføring av posisjonsdata for drosjeturer skje i taksametersystemet. En egen regnearkfil oppfyller ikke dette, uansett lagringstid eller varsel til fylkeskommunen. Papirlogg er heller ikke nevnt i bestemmelsen.

15. En drosjeløyvehaver mener at han i sin særskilte situasjon ikke kan oppfylle kravet om loggføring. Hvem kan gi dispensasjon fra kravet?

  1. Drosjesentralen som løyvehaveren er knyttet til
  2. Statens vegvesen, som holder løyveeksamen for drosje
  3. Fylkeskommunen, som er løyvemyndighet for drosjeløyve
  4. Justervesenet, som fører tilsyn med taksametrene

Etter yrkestransportforskriften § 48 d annet ledd kan løyvemyndigheten i særskilte tilfelle gi dispensasjon fra kravet om loggføring, og etter yrkestransportforskriften § 3 er fylkeskommunen løyvemyndighet for drosjeløyve etter yrkestransportlova § 9. Statens vegvesen er løyvemyndighet for løyver etter yrkestransportlova § 4 og § 5, og verken drosjesentralen eller Justervesenet kan gi slik dispensasjon.

Start gratis

LøyveEksamen · Pensum · Eksamensguide · Eksempelspørsmål