💳 Avgifter

1. Hva menes med omsetning i merverdiavgiftsloven?

1. Kjøp av varer og tjenester til egen virksomhet
2. Levering av varer og tjenester mot vederlag
3. Utbetaling av lønn til de ansatte i virksomheten
4. Innbetaling av skatt og avgift til staten

Etter merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav a er omsetning «levering av varer og tjenester mot vederlag». Kjøp av varer gir inngående merverdiavgift, lønn er grunnlaget for arbeidsgiveravgift, og innbetaling av skatt og avgift er ikke levering mot vederlag.

2. Hva er utgående merverdiavgift?

1. Merverdiavgift som er påløpt ved kjøp av varer og tjenester mv.
2. Merverdiavgift som skal beregnes og betales ved omsetning og uttak
3. Avgift som arbeidsgiveren skal betale av lønn til de ansatte
4. Skatt som arbeidsgiveren skal trekke fra lønnen til de ansatte

Merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav e definerer utgående merverdiavgift som «merverdiavgift som skal beregnes og betales ved omsetning og uttak». Merverdiavgift ved kjøp er inngående merverdiavgift, arbeidsgiveravgift beregnes av lønn, og forskuddstrekk er skatt som trekkes fra den ansattes lønn.

3. Hvem er et avgiftssubjekt etter merverdiavgiftsloven?

1. Den som kjøper varer og tjenester av en registrert virksomhet
2. Den som er eller skal være registrert i Merverdiavgiftsregisteret
3. Den som betaler arbeidsgiveravgift av lønn til sine ansatte
4. Den som har fått drosjeløyve eller varebilløyve av løyvemyndigheten

Merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav d sier at avgiftssubjekt er «den som er eller skal være registrert i Merverdiavgiftsregisteret». Å være kunde, å betale arbeidsgiveravgift eller å ha løyve gjør ikke noen til avgiftssubjekt; det avgjørende er registreringen i Merverdiavgiftsregisteret.

4. Hva er inngående merverdiavgift?

1. Merverdiavgift som er påløpt ved kjøp mv. eller ved innførsel
2. Merverdiavgift som skal beregnes ved uttak av varer fra lager
3. Arbeidsgiveravgift som er beregnet av lønn til de ansatte
4. Merverdiavgift som skal beregnes og betales ved salg til kunder

Etter merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav f er inngående merverdiavgift «merverdiavgift som er påløpt ved kjøp mv. eller ved innførsel». Merverdiavgift ved salg og uttak er utgående (bokstav e), og arbeidsgiveravgift er en egen avgift etter folketrygdloven.

5. Hvilken sats for merverdiavgift skal beregnes ved omsetning av innenlands persontransport?

1. Fritak for merverdiavgift, slik at avgiften ikke beregnes
2. Alminnelig sats, den samme som for de fleste varer
3. Redusert sats, fastsatt av Stortinget for persontransport
4. Unntak fra loven, slik at loven ikke gjelder tjenesten

Merverdiavgiftsloven § 5-3 sier at det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning av tjenester som gjelder persontransport, og satsen følger av Stortingets vedtak (§ 5-1 annet ledd). Alminnelig sats er hovedregelen i § 5-1 første ledd, men gjelder ikke her. Innenlands persontransport er verken fritatt for merverdiavgift eller unntatt fra loven.

6. Hvor mye må omsetningen overstige i en periode på tolv måneder før en næringsdrivende skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret?

1. 50 000 kroner
2. 30 000 kroner
3. 140 000 kroner
4. 500 000 kroner

Etter merverdiavgiftsloven § 2-1 første ledd skal næringsdrivende registreres når omsetning og uttak som er omfattet av loven, «til sammen har oversteget 50.000 kroner i en periode på tolv måneder». 140 000 kroner er grensen for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner, mens 30 000 og 500 000 kroner ikke er beløpsgrenser for registrering. Beløpene er hentet fra lovteksten slik den ble lest 12.11.2026.

7. Mari driver drosje i eget enkeltpersonforetak. De siste tolv månedene har hun hatt 62 000 kroner i omsetning som er omfattet av loven. Hva gjelder?

1. Hun kan vente med registrering til omsetningen når 140 000 kroner
2. Hun blir først registreringspliktig ved årsskiftet, uansett omsetning
3. Hun skal ikke registreres, fordi persontransport er unntatt fra loven
4. Hun skal registreres, siden grensen for registrering er overskredet

Merverdiavgiftsloven § 2-1 første ledd krever registrering når omsetningen har oversteget 50.000 kroner i en periode på tolv måneder, og 62 000 kroner er over grensen. 140 000 kroner gjelder bare veldedige og allmennyttige organisasjoner. Registreringsplikten venter ikke til årsskiftet, og persontransport er omfattet av loven med redusert sats etter § 5-3. Beløpsgrensen er lest 12.11.2026.

8. Eiendom AS leier ut et kontorbygg for 600 000 kroner i året til et transportselskap som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Hva sier merverdiavgiftsloven om registrering av utleieren?

1. Utleieren må registrere seg, fordi leietakeren er registrert
2. Utleieren kan ikke registreres, siden utleie er unntatt fra loven
3. Utleieren må få tillatelse fra fylkeskommunen før registrering
4. Utleieren kan frivillig registreres i Merverdiavgiftsregisteret

Utleie av fast eiendom er i utgangspunktet unntatt fra loven etter merverdiavgiftsloven § 3-11, men § 2-3 første ledd gir utleieren adgang til frivillig registrering når bygget brukes i virksomhet som er registrert etter loven, og leien her er langt over beløpsgrensen i § 2-1. Det er en adgang og ikke en plikt, og loven krever ingen tillatelse fra fylkeskommunen. Beløpsgrensen i § 2-1 er 50 000 kroner i lovteksten lest 12.11.2026.

9. Hva er beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften ved omsetning av varer og tjenester?

1. Virksomhetens overskudd etter fradrag for driftskostnadene
2. Fortjenesten, altså salgsprisen minus innkjøpsprisen for varen
3. Vederlaget for varen eller tjenesten, uten selve merverdiavgiften
4. Kostprisen for varen eller tjenesten, uten fortjenesten til selgeren

Merverdiavgiftsloven § 4-1 første ledd bestemmer at beregningsgrunnlaget er vederlaget, og at «Selve merverdiavgiften regnes ikke med i beregningsgrunnlaget». Avgiften beregnes altså av hele vederlaget, ikke bare av fortjenesten på varen eller av kostprisen, og heller ikke av virksomhetens overskudd.

10. Hva er hovedregelen for fradrag for inngående merverdiavgift?

1. Registrerte avgiftssubjekter har fradragsrett for anskaffelser til virksomheten
2. Privatpersoner har fradragsrett for avgift på varer de kjøper til eget bruk
3. Arbeidsgivere har fradragsrett for avgift på lønn og ytelser til de ansatte
4. Selgere har fradragsrett for den utgående avgiften som kundene har betalt

Merverdiavgiftsloven § 8-1 gir et registrert avgiftssubjekt «rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten». Privatpersoner er ikke avgiftssubjekter og har ikke fradragsrett, og lønn er ikke en anskaffelse med merverdiavgift. Utgående merverdiavgift er avgiften selgeren skal beregne og betale ved omsetning (§ 1-3), ikke et fradrag.

11. Drosje AS er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og kjøper en ny personbil som skal brukes som drosje. Har selskapet fradragsrett for inngående merverdiavgift på bilen?

1. Nei, for fradragsretten omfatter ikke personkjøretøy
2. Ja, for halvparten av merverdiavgiften på kjøpet
3. Ja, fordi bilen skal transportere personer mot vederlag
4. Ja, for drift og vedlikehold, men ikke for selve kjøpet

Hovedregelen i merverdiavgiftsloven § 8-4 første ledd er at fradragsretten ikke omfatter personkjøretøy, men det er fradragsrett for personkjøretøy til bruk som «middel til å transportere personer mot vederlag i persontransportvirksomhet». En drosje er et slikt kjøretøy. Loven har ingen regel om halv fradragsrett, og fradragsretten omfatter også selve anskaffelsen.

12. Transport AS er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og kjøper en personbil som daglig leder skal bruke til reiser mellom hjem og jobb. Bilen skal verken selges, leies ut eller brukes til å kjøre betalende passasjerer. Hva gjelder?

1. Selskapet har ikke fradragsrett, siden bilen er et personkjøretøy
2. Selskapet har fradragsrett, siden bilen brukes av en ansatt i jobben
3. Selskapet har fradragsrett for halvparten, siden bilen brukes privat
4. Selskapet har full fradragsrett, siden det er registrert i registeret

Etter merverdiavgiftsloven § 8-4 første ledd omfatter fradragsretten ikke inngående merverdiavgift på anskaffelse, drift og vedlikehold av personkjøretøy. Unntakene gjelder salgsvare, utleiekjøretøy og persontransport mot vederlag, og ingen av dem passer her. Registrering gir ikke fradrag alene, og loven har ingen halv fradragsrett.

13. Hvilken inngående merverdiavgift har et registrert avgiftssubjekt IKKE fradragsrett for?

1. Representasjon overfor kunder og forretningsforbindelser
2. Personkjøretøy som en bilforhandler kjøper for å selge videre
3. Kontorutstyr som skal brukes i den registrerte virksomheten
4. Personkjøretøy som skal brukes til å kjøre betalende passasjerer

Merverdiavgiftsloven § 8-3 første ledd bokstav e utelukker fradragsrett for representasjon. Kontorutstyr til bruk i den registrerte virksomheten gir fradrag etter hovedregelen i § 8-1, og etter § 8-4 første ledd er det fradragsrett for personkjøretøy til bruk som salgsvare og som middel til å transportere personer mot vederlag i persontransportvirksomhet.

14. Frakt AS er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og fakturerer en kunde for innenlands transport av gods med varebil. Hvilken sats skal selskapet beregne?

1. Redusert sats, siden transporten er en tjeneste til en næringsdrivende
2. Merverdiavgift beregnes ikke, siden transport av gods er fritatt
3. Alminnelig sats, siden transporten ikke gjelder persontransport
4. Redusert sats, siden transporten skjer med et lite kjøretøy

Etter merverdiavgiftsloven § 5-1 første ledd skal det beregnes merverdiavgift med alminnelig sats, med mindre omsetningen er fritatt. Redusert sats for transport gjelder persontransport etter § 5-3, og innenlands godstransport med varebil er verken persontransport eller fritatt. Kundens status eller kjøretøyets størrelse endrer ikke satsen.

15. Et selskap formidler drosjeturer innenlands uten selv å kjøre turene. Hvilken sats gjelder for selskapets formidlingstjeneste?

1. Redusert sats, siden også formidling av persontransport omfattes
2. Merverdiavgift beregnes ikke, siden formidling ikke er omsetning
3. Alminnelig sats, siden selskapet ikke selv utfører transporten
4. Fritak for merverdiavgift, siden formidlere ikke er avgiftssubjekter

Merverdiavgiftsloven § 5-3 gjelder både «omsetning og uttak av tjenester som gjelder persontransport» og «formidling av tjenester som gjelder persontransport», og begge gir redusert sats. Formidling mot vederlag er omsetning etter § 1-3, og formidling av innenlands persontransport er ikke fritatt.

16. Kari er løyvehaver og kjører etter takstene i kapittel 2 i maksimalprisforskriften. Hvordan skal hun behandle merverdiavgiften i takstene?

1. Hun legger merverdiavgiften til takstene som et eget tillegg
2. Hun trekker merverdiavgiften fra takstene før hun krever betalt
3. Hun regner merverdiavgiften som inkludert i selve takstene
4. Hun slipper å beregne merverdiavgift på turer etter disse takstene

Maksimalprisforskriften § 14 sier at «Takster etter forskriften kapittel 2 er inklusive merverdiavgift». Merverdiavgiften skal derfor ikke legges til som tillegg. Turene er heller ikke fritatt, fordi persontransport har redusert sats etter merverdiavgiftsloven § 5-3.

17. Sofie driver en transportbedrift og er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Hun har fakturert en kunde, og fakturaen inneholder merverdiavgift. Hva gjelder for merverdiavgiften i beløpet?

1. Den skal betales til fylkeskommunen sammen med gebyret for løyvet hennes
2. Den er en del av hennes inntekt og betales som skatt på overskuddet
3. Den er en avgift til staten som hun skal innbetale, ikke hennes inntekt
4. Den er arbeidsgiveravgift som hun kan trekke fra lønnen til de ansatte

Merverdiavgiftsloven § 1-1 første ledd sier at «Merverdiavgift er en avgift til staten», og utgående merverdiavgift skal beregnes og betales ved omsetning. Virksomheten krever den inn på vegne av staten, og den er ikke virksomhetens inntekt. Fylkeskommunen mottar ikke merverdiavgift, og arbeidsgiveravgift er en annen avgift.

18. Transport AS har leid inn en selvstendig næringsdrivende som utfører et oppdrag som ledd i sin egen virksomhet og fakturerer selskapet. Hva gjelder om arbeidsgiveravgift for dette oppdraget?

1. Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for dette oppdraget
2. Selskapet skal betale arbeidsgiveravgift av fakturabeløpet
3. Selskapet skal trekke arbeidsgiveravgift fra beløpet før utbetaling
4. Den som fakturerer, skal betale arbeidsgiveravgift til staten selv

Folketrygdloven § 23-2 andre ledd sier: «Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift når arbeidet eller oppdraget er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet». Da skal verken selskapet eller den som fakturerer, betale arbeidsgiveravgift av oppdraget, og arbeidsgiveravgift trekkes heller ikke fra en utbetaling.

19. Hvordan skal arbeidsgiveravgift av lønn til de ansatte betales?

1. Arbeidsgiveren trekker den fra lønnen og betaler den inn for den ansatte
2. Arbeidstakeren betaler den selv sammen med skatten på lønnen sin
3. Arbeidsgiveren og den ansatte betaler halvparten hver av avgiften
4. Arbeidsgiveren betaler den som en kostnad i tillegg til lønnen

Etter folketrygdloven § 23-2 første ledd er det arbeidsgiveren som skal betale arbeidsgiveravgift av lønn, og avgiften fastsettes i prosent av beløpet som skal innrapporteres. Den kommer i tillegg til lønnen og trekkes ikke fra den ansatte; det som trekkes fra lønnen, er forskuddstrekk. Loven deler heller ikke avgiften mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

20. Hva sier folketrygdloven om satsen for arbeidsgiveravgift?

1. Fylkeskommunen fastsetter den for løyvehaverne i sitt eget fylke
2. Skatteetaten fastsetter den for hver arbeidsgiver etter søknad
3. Stortinget fastsetter den, og den kan være geografisk differensiert
4. Kommunen fastsetter den ut fra hvor mange ansatte bedriften har

Folketrygdloven § 23-2 sier at «Stortinget fastsetter størrelsen på arbeidsgiveravgiften» og at «Arbeidsgiveravgiften kan være geografisk differensiert». Verken fylkeskommunen, Skatteetaten eller kommunen fastsetter satsen, og loven knytter den ikke til søknad eller antall ansatte. Ingen sats er oppgitt her, fordi satsene vedtas på nytt hvert år.

21. Hvordan kan en avgift virke som et klimatiltak?

1. Den gjør fossilt drivstoff billigere enn strøm til elektriske biler
2. Den forbyr bruk av kjøretøy med høye utslipp i hele landet
3. Den er like stor for hvert kjøretøy, uansett hvor mye det slipper ut
4. Den gjør det dyrere å velge drivstoff og kjøretøy med høye utslipp

Ifølge Statens vegvesen skal kandidaten kjenne til klimatiltak ved hjelp av avgift, altså hvordan avgifter brukes for å påvirke valgene man tar. En avgift på utslipp, for eksempel CO2-avgift på drivstoff, gjør det dyrere å velge løsninger med høye utslipp. En avgift forbyr ingenting, en lik avgift uansett utslipp gir ingen styring, og billigere fossilt drivstoff virker mot klimamålet.

22. Ved slutten av en termin har Frakt AS utgående merverdiavgift på 30 000 kroner. Selskapet har to poster med inngående merverdiavgift, 9 000 kroner og 5 500 kroner, begge med fradragsrett. Hvor mye merverdiavgift skal selskapet betale for terminen?

1. 21 000 kroner
2. 15 500 kroner
3. 24 500 kroner
4. 44 500 kroner

Merverdiavgift å betale er utgående minus fradragsberettiget inngående: 30 000 − (9 000 + 5 500) = 15 500 kroner (§ 8-1). 21 000 kroner får man ved å glemme posten på 5 500, 24 500 kroner ved å glemme posten på 9 000, og 44 500 kroner ved å legge inngående til utgående i stedet for å trekke fra.

23. Frakt AS fakturerer en godstransport til 2 400 kroner uten merverdiavgift. Alminnelig sats er i denne oppgaven 25 prosent. Hva må kunden betale til sammen, med merverdiavgift?

1. 600 kroner
2. 1 800 kroner
3. 3 000 kroner
4. 3 200 kroner

Beregningsgrunnlaget er vederlaget uten avgift, 2 400 kroner (merverdiavgiftsloven § 4-1), og alminnelig sats gir 2 400 × 1,25 = 3 000 kroner (§ 5-1). 600 kroner er bare selve merverdiavgiften, 1 800 kroner får man ved å trekke fra 25 prosent i stedet for å legge til, og 3 200 kroner ved å dele 2 400 på 0,75. Satsen er oppgitt i oppgaven.

24. En drosjetur koster 1 680 kroner med merverdiavgift. Redusert sats er i denne oppgaven 12 prosent. Hva er prisen uten merverdiavgift, rundet av til nærmeste krone?

1. 1 500 kroner
2. 1 478 kroner
3. 1 680 kroner
4. 1 882 kroner

Prisen med merverdiavgift er 112 prosent av prisen uten, så 1 680 / 1,12 = 1 500 kroner (merverdiavgiftsloven § 4-1 og § 5-3). 1 478 kroner får man ved å trekke 12 prosent av 1 680, 1 680 kroner ved å tro at prisen er oppgitt uten avgift, og 1 882 kroner ved å legge 12 prosent til en pris som allerede har avgift. Satsen er oppgitt i oppgaven.

25. Drosje AS har to ansatte sjåfører og en ansatt daglig leder, som hver har fått 30 000 kroner i lønn denne måneden. Arbeidsgiveravgiften er i denne oppgaven 14,1 prosent av lønnen. Hvor mye arbeidsgiveravgift skal selskapet betale for denne måneden?

1. 12 690 kroner
2. 4 230 kroner
3. 8 460 kroner
4. 1 269 kroner

Grunnlaget er all lønn selskapet skal innrapportere, også lønnen til daglig leder: 3 × 30 000 = 90 000 kroner, og 90 000 × 0,141 = 12 690 kroner (folketrygdloven § 23-2). 8 460 kroner får man ved å utelate lønnen til daglig leder, 4 230 kroner ved å regne for bare én person, og 1 269 kroner ved å bruke 1,41 prosent. Satsen er oppgitt i oppgaven; den virkelige satsen fastsettes årlig av Stortinget og varierer med sone.