📦 Varebil · Opplæring av ansatte: lastsikring, kjøre- og hviletid, farlig gods

1. Transport AS frakter lange materialer på lasteplanet til en varebil. Hva gjelder etter forskrift om bruk av kjøretøy for påbudt lys og kjennemerker?

1. Verken påbudt lys eller kjennemerker må være tildekket
2. Påbudt lys kan være tildekket når det kjøres i dagslys
3. Begge kan være tildekket når godset er godt sikret
4. Kjennemerket kan være tildekket når baklysene er synlige

Forskrift om bruk av kjøretøy § 3-2 nr. 1 slår fast: «Verken påbudt lys eller kjennemerker må være tildekket.» Bestemmelsen gir ikke unntak for kjennemerket når lysene er synlige, for kjøring i dagslys eller for godt sikret gods.

2. Hvor stor del av kjøretøyets aktuelle totalvekt skal minst hvile på styrende hjul?

1. Minst 10 prosent av totalvekten
2. Minst 15 prosent av totalvekten
3. Minst 25 prosent av totalvekten
4. Minst 20 prosent av totalvekten

Forskrift om bruk av kjøretøy § 3-2 nr. 2 krever at minst 20 prosent av kjøretøyets aktuelle totalvekt hviler på styrende hjul (lest 12.11.2026). Godsets vekt skal dessuten fordeles mest mulig jevnt på hjulene på samme aksel. Ti, femten og tjuefem prosent står ikke i bestemmelsen.

3. Anders sikrer gods i en varebil i kategori N1. Sikringen skal minst tåle en bestemt kraft i kjøreretningen. Hvor stor er den?

1. 0,5 ganger godsets vekt
2. 1,0 ganger godsets vekt
3. 0,8 ganger godsets vekt
4. 1,5 ganger godsets vekt

Kategori N1 er ikke nevnt i forskrift om bruk av kjøretøy § 3-3 nr. 2, så nr. 3 gjelder: sikringen skal minst tåle 1,0 ganger godsets vekt i kjøreretningen. Verdien 0,5 gjelder sideveis og mot kjøreretningen, og 0,8 gjelder kjøreretningen for kategoriene M2, M3, N2, N3, O3 og O4 etter nr. 2. Verdien 1,5 står ikke i bestemmelsen.

4. Hvilken av disse metodene er IKKE nevnt som sikringsmetode i forskrift om bruk av kjøretøy § 3-3?

1. Direkte surring til festepunkter
2. Sikring med friksjonsmatter under godset
3. Blokkering mot vegger eller stolper
4. Overfallssurring over toppen av godset

Forskrift om bruk av kjøretøy § 3-3 nr. 4 bokstav a sier at gods skal sikres ved låsing, blokkering, direkte surring, overfallssurring eller en kombinasjon av disse. Friksjonsmatter er ikke nevnt som egen metode; andre metoder må i så fall sannsynliggjøres ved beregninger eller praktiske prøver. Direkte surring, overfallssurring og blokkering står alle i bestemmelsen.

5. Hva menes med transportforetak i forskrift om bruk av kjøretøy § 3-2a om lastsikring?

1. Foretaket som eier godset og har bestilt selve transporten
2. Foretaket som har utstedt løyvet og fører tilsyn med kjøretøyet
3. Foretaket som disponerer kjøretøyet og utfører transporten
4. Foretaket som mottar godset og har ansvar for lossingen

Etter forskrift om bruk av kjøretøy § 3-2a er transportforetaket det foretaket som har disposisjonsrett over kjøretøyet og har påtatt seg å utføre transporten. Bestemmelsen gjelder transport av gods med kjøretøy over 3 500 kg. Eieren av godset, den som utsteder løyvet og mottakeren av godset er ikke definert som transportforetak i bestemmelsen.

6. Et transportforetak skal frakte kabeltromler med et kjøretøy over 3 500 kg. Når skal dokumentasjon om lastsikringen senest være tilgjengelig for føreren?

1. Senest før lastingen av kjøretøyet starter
2. Senest når kjøretøyet forlater lasteplassen
3. Senest ved første kontroll underveis på vegen
4. Senest når lastingen av kjøretøyet er avsluttet

Kabeltromler er en av transportene med høy transportrisiko i forskrift om bruk av kjøretøy § 3-2a. Dokumentasjonen skal senest være tilgjengelig i forkant av lasting, medbringes under transporten og kunne forevises ved kontroll. Å vente til lastingen er ferdig, til kjøretøyet forlater lasteplassen eller til første kontroll underveis er for sent.

7. En varebil med gods er inntil 2,55 meter bred, godset medregnet. Hvor langt utenfor kjøretøyets sider kan godset stikke uten tillatelse fra Statens vegvesen?

1. Inntil 30 cm
2. Inntil 25 cm
3. Inntil 15 cm
4. Inntil 50 cm

Etter forskrift om bruk av kjøretøy § 3-4 nr. 1 bokstav a må godset ikke strekke seg mer enn 15 cm utenfor kjøretøyets sider uten tillatelse fra Statens vegvesen. Tallene 25 cm og 50 cm er målene på selve merkingen (bredde og høyde), og 30 cm er ikke en grense for utstikk i bestemmelsen.

8. Hvor mange ganger i uken kan daglig kjøretid utvides fra ni til ti timer etter forordning 561/2006?

1. Fem ganger
2. Tre ganger
3. Fire ganger
4. To ganger

Forordning (EF) nr. 561/2006 artikkel 6 sier at daglig kjøretid ikke skal overstige ni timer, men kan utvides til inntil ti timer inntil to ganger i uken. Tre, fire og fem ganger gir for mange lengre dager og står ikke i artikkelen.

9. Elias kjører et kjøretøy som omfattes av forordning 561/2006 og har kjørt i fire og en halv time uten å hvile. Hvilken pause må han nå ta?

1. En pause på minst 15 minutter
2. En pause på minst 30 minutter
3. En pause på minst 45 minutter
4. En pause på minst 60 minutter

Etter forordning (EF) nr. 561/2006 artikkel 7 skal føreren etter fire og en halv times kjøring ta en sammenhengende pause på minst 45 minutter, med mindre han gjennomfører en hvileperiode. En pause på 15 eller 30 minutter alene er ikke nok, og 60 minutter kreves ikke.

10. En fører vil dele opp pausen på 45 minutter som kreves etter fire og en halv times kjøring. Hvilken oppdeling godtar forordning 561/2006 artikkel 7?

1. To sammenhengende pauser på minst 20 minutter hver
2. Først minst 30 minutter, deretter minst 15 minutter
3. Først minst 15 minutter, deretter minst 30 minutter
4. Tre sammenhengende pauser på minst 15 minutter hver

Artikkel 7 i forordning (EF) nr. 561/2006 tillater «en pause på minst 15 minutter, etterfulgt av en pause på minst 30 minutter». Rekkefølgen er altså 15 før 30, så motsatt rekkefølge godtas ikke. To pauser på 20 minutter eller tre på 15 minutter står ikke i artikkelen.

11. Sofie tar en døgnhvil på ti timer innenfor 24-timersperioden etter at forrige døgnhvil ble avsluttet. Hvordan regnes denne hvilen etter forordning 561/2006 artikkel 8?

1. Som en normal døgnhvil
2. Som en normal ukehvil
3. Som en redusert døgnhvil
4. Som en redusert ukehvil

Etter forordning (EF) nr. 561/2006 artikkel 8 nr. 2 regnes en døgnhvil som redusert når delen innenfor 24-timersperioden er «minst ni, men mindre enn elleve timer». Ti timer er derfor en redusert døgnhvil. En normal døgnhvil krever minst elleve timer, og ukehvil er en annen type hvil.

12. Fra 1. april 2027 skal innenlands godstransport med kjøretøy over en bestemt største tillatte masse omfattes av forordning 561/2006. Hvilken grense gjelder?

1. Over 2 000 kg
2. Over 3 500 kg
3. Over 3 000 kg
4. Over 2 500 kg

Ifølge ny § 2a i forskrift om kjøre- og hviletid og fartsskriver for vegtransport i EØS skal innenlands godstransport med kjøretøy over 2 500 kg omfattes av forordning (EF) nr. 561/2006 fra 1. april 2027. Grensen på 3 500 kg gjaldt før denne datoen, mens 2 000 og 3 000 kg ikke står i bestemmelsen.

13. I mai 2027 bruker Lars en varebil med største tillatte masse på 3 000 kg til innenlands godstransport. Gjelder forordning 561/2006 for denne transporten?

1. Ja, fordi grensen er 2 500 kg fra 1. april 2027
2. Nei, fordi grensen fortsatt er 3 500 kg for varebiler
3. Nei, fordi grensen er 7 500 kg for varebiler
4. Ja, men først fra 1. januar 2028 for varebiler

Etter ny § 2a i kjøre- og hviletidsforskriften omfattes innenlands godstransport med kjøretøy over 2 500 kg av forordning (EF) nr. 561/2006 fra 1. april 2027. En varebil på 3 000 kg er over grensen, og mai 2027 er etter datoen. Grensen på 3 500 kg var den gamle regelen, og 7 500 kg eller 2028 står ikke i bestemmelsen.

14. En sjåfør kjører fire timer i Norge og deretter fem timer i Sverige samme dag, i et kjøretøy som omfattes av forordning 561/2006. Hvor mye kjøretid teller med mot den daglige grensen?

1. Ni timer, fordi kjøretid i begge land teller med
2. Fire timer, fordi kjøring i utlandet ikke teller med
3. Fem timer, fordi Norge ikke er medlem av EU
4. Fire timer, fordi Sverige har egne regler for kjøretid

Forordning (EF) nr. 561/2006 artikkel 6 nr. 4 sier at daglig og ukentlig kjøretid skal omfatte «all kjøretid på Fellesskapets eller en tredjestats territorium». Fire og fem timer gir derfor ni timer, som er den vanlige daglige grensen. Kjøringen i Norge og kjøringen i Sverige teller begge med, og siden også kjøring i en tredjestat omfattes, endrer det ikke regnestykket at Norge står utenfor EU.

15. Ola har kjørt 8, 9, 10, 8 og 9 timer fra mandag til fredag og 6 timer på lørdag, i et kjøretøy som omfattes av forordning 561/2006. Ukegrensen er 56 timer. Hvor mange timer gjenstår før han når ukegrensen?

1. 50 timer
2. 12 timer
3. 40 timer
4. 6 timer

Summen er 8 + 9 + 10 + 8 + 9 + 6 = 50 timer, og forordning (EF) nr. 561/2006 artikkel 6 nr. 2 setter ukegrensen til 56 timer. Det gjenstår 56 - 50 = 6 timer. 12 timer får den som glemmer lørdagen (56 - 44), 40 timer får den som bruker grensen på 90 timer for to uker (90 - 50), og 50 timer er bare summen av kjøretiden.

16. Forrige uke kjørte Kari 9, 10, 9, 9 og 10 timer mandag til fredag, pluss 6 timer på lørdagen. Etter forordning 561/2006 er grensen 90 timer kjøretid for to uker på rad. Hvor mange timer kan hun høyst kjøre denne uken etter den grensen?

1. 34 timer
2. 45 timer
3. 37 timer
4. 56 timer

Forrige uke ble 9 + 10 + 9 + 9 + 10 + 6 = 53 timer, og forordning (EF) nr. 561/2006 artikkel 6 nr. 3 setter grensen for to uker på rad til 90 timer. Da gjenstår 90 - 53 = 37 timer denne uken, som også er under ukegrensen på 56 timer. 34 timer får den som regner forrige uke som en full uke på 56 timer (90 - 56), 45 timer den som deler 90 på to, og 56 timer den som bare ser på ukegrensen.

17. Hva er formålet med forskrift om landtransport av farlig gods?

1. Å fastsette hvilke kjøretøy som kan få nasjonalt varebilløyve
2. Å regulere hvor lenge en fører kan kjøre mellom hvilene
3. Å verne liv, helse, miljø og materielle verdier ved transport
4. Å sørge for lik konkurranse mellom transportører av gods

Forskrift om landtransport av farlig gods § 1 sier at formålet er å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot uhell, ulykker og uønskede tilsiktede hendelser. Varebilløyve hører til yrkestransportregelverket, kjøretid og hvile reguleres av forordning 561/2006, og konkurranse mellom transportører er ikke formålet.

18. Hva er farlig gods etter forskrift om landtransport av farlig gods?

1. Gods som Statens vegvesen har vurdert som trafikkfarlig
2. Gods som tollmyndighetene har klassifisert som farlig
3. Gods som er klassifisert som farlig i henhold til ADR/RID
4. Gods som veier mer enn 3 500 kg samlet i ett enkelt kjøretøy

Forskrift om landtransport av farlig gods § 3 definerer farlig gods som «gods klassifisert som farlig i henhold til ADR/RID». Det er altså klassifiseringen etter ADR/RID som avgjør, ikke en vurdering fra tollmyndighetene eller Statens vegvesen, og vekten av godset inngår ikke i definisjonen.

19. Et transportforetak frakter farlig gods som krever merking med oransje skilt. Hvilken plikt har foretaket etter § 10 i forskrift om landtransport av farlig gods?

1. Utpeke en sikkerhetsrådgiver og melde det til politiet
2. Utpeke en sikkerhetsrådgiver og melde det til Statens vegvesen
3. Utpeke en sikkerhetsrådgiver og melde det til Arbeidstilsynet
4. Utpeke en sikkerhetsrådgiver og melde det til DSB

Forskrift om landtransport av farlig gods § 10 pålegger virksomheter å utpeke en eller flere sikkerhetsrådgivere og sende melding om hvem som er utpekt til DSB. Unntaket for transport som ikke krever merking med oransje skilt gjelder ikke her. Politiet, Arbeidstilsynet og Statens vegvesen er ikke mottakere av denne meldingen.

20. Hvem er unntatt fra kravet om ADR-kompetansebevis etter § 11 i forskrift om landtransport av farlig gods?

1. Førere med lang erfaring fra transport av farlig gods
2. Ansatte i transportforetak med færre enn fem førere
3. Tjenestemenn i Statens vegvesen under kontroll
4. Sjåfører som kjører korte strekninger innenlands

Forskrift om landtransport av farlig gods § 11 unntar blant annet «tjenestemenn i Statens vegvesen i tilknytning til kontroll» fra kravet om ADR-kompetansebevis. Lang erfaring, foretakets størrelse og korte strekninger innenlands gir ikke slikt unntak etter bestemmelsen.

21. Et transportforetak har gitt en ansatt opplæring i farlig gods, og ADR krever at arbeidsgiveren oppbevarer dokumentasjon på den. Hvor lenge skal dokumentasjonen oppbevares?

1. Gjennom ansettelsen og minst ett år etter at den er slutt
2. Gjennom hele ansettelsen, men ikke etter at den er avsluttet
3. I tre år fra den dagen opplæringen ble gjennomført
4. Til neste kontroll fra Statens vegvesen er gjennomført

Forskrift om landtransport av farlig gods § 5 sier at dokumentasjon på gjennomgått opplæring skal oppbevares «gjennom hele ansettelsesperioden og minst ett år etter ansettelsesforholdets opphør». Å kaste den når ansettelsen opphører, å oppbevare den i tre år fra opplæringen eller å vente til neste kontroll er ikke det forskriften krever.

22. Hva gjelder for språket i skriftlige instruksjoner om tiltak ved ulykker når farlig gods fraktes i sin helhet i Norge?

1. De skal være på et språk mannskapet kan lese og forstå
2. De skal være på engelsk, siden ADR krever det
3. De skal være på norsk, uansett hva føreren forstår
4. De skal være på samme språk som fraktbrevet er skrevet på

Forskrift om landtransport av farlig gods § 9 sier at norsk er tilstrekkelig på merking og i dokumentasjon ved transport som i sin helhet foregår i Norge. Skriftlige instruksjoner om tiltak ved ulykker skal imidlertid være på et språk som kjøretøyets mannskap kan lese og forstå. Norsk uansett, engelsk og fraktbrevets språk er derfor ikke kravet.

23. Et transportforetak har en varebil (bil gruppe N1) og en lastebil (bil gruppe N2). Begge ble sist kontrollert og godkjent 10. mai 2026, fire måneder før fristen. Hva er senest neste kontrolldato for hver av dem?

1. Varebil 10. mai 2027, lastebil 10. mai 2028
2. Varebil 10. mai 2028, lastebil 10. mai 2027
3. Varebil 10. mai 2030, lastebil 10. mai 2027
4. Varebil 10. mai 2028, lastebil 10. mai 2029

Etter forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy § 5 andre ledd skal varebiler (bil gruppe N1, § 4 første ledd bokstav d) kontrolleres senest 2 år etter siste periodiske kontroll, altså innen 10. mai 2028, og etter § 5 første ledd skal lastebiler (bil gruppe N2, § 4 første ledd bokstav a) kontrolleres senest 1 år etter, altså innen 10. mai 2027 (frister lest 12.11.2026). Kontrollen skjedde mer enn to måneder før fristen, så neste frist regnes fra kontrolldatoen. Fireårsfristen gjelder bare første kontroll av en varebil, og lastebilen har kortere frist enn varebilen.

24. Mona surrer fast last på det åpne lasteplanet til en varebil. Hva sier forskrift om bruk av kjøretøy § 3-3 om plasseringen av surringen?

1. Den skal om mulig plasseres utenpå sidelemmene
2. Den skal om mulig plasseres oppe på førerhustaket
3. Den skal om mulig plasseres innenfor sidelemmene
4. Den skal om mulig plasseres under lasteplanet

Forskrift om bruk av kjøretøy § 3-3 nr. 6 sier at surring på kjøretøy med åpent godsrom om mulig skal anbringes innenfor sidelemmer eller lignende. Er det ikke mulig, må alle deler av surringen festes slik at løse ender ikke kan skade andre trafikanter. Utenpå sidelemmene, under lasteplanet eller oppe på førerhustaket er ikke det forskriften beskriver.

25. Mia skal kjøre ut en varebil som transportforetaket har lastet. Før hun kjører, ser hun at lasten ikke er forskriftsmessig sikret. Hva gjelder etter vegtrafikkloven § 23?

1. Hun kan kjøre, for det er foretaket som har ansvaret
2. Hun kan kjøre, hvis hun sikrer lasten ved første stopp
3. Hun må ikke kjøre før mottakeren har godkjent lastingen
4. Hun må ikke kjøre før lasten er forskriftsmessig sikret

Vegtrafikkloven § 23 første ledd pålegger føreren å forvisse seg om at kjøretøyet er forsvarlig og forskriftsmessig lastet før kjøringen begynner, så hun må ikke kjøre før lasten er sikret. Transportforetaket skal sette føreren i stand til dette, men det fritar henne ikke. Sikring ved første stopp er for sent, og mottakerens godkjenning er ikke et vilkår i bestemmelsen.