🧾 Drosje · Opplæring av ansatte: taksameter, service og kjøreseddel

1. Hva er et taksameter ifølge forskriften om krav til taksametre?

1. Et register over takstene som løyvehaver har meldt inn til fylkeskommunen for hver tur
2. En innretning som sammen med en signalgenerator måler tid og beregner prisen for en tur
3. En skriver som lager salgskvittering til kunden etter hver enkelt tur i drosjen
4. Et lysskilt på taket som viser om drosjen er ledig, opptatt eller står i stopp

Forskrift om krav til taksametre § 2 bokstav a definerer taksameteret som en innretning som sammen med en signalgenerator utgjør et måleredskap: den måler varighet og beregner beløpet for turen. Et register over innmeldte takster måler ingenting. Skriveren er en tilleggsinnretning (§ 34), og takskiltet er også en tilleggsinnretning som kobles til taksameteret, ikke selve måleredskapet.

2. Hva menes med oppdragspris i forskriften om krav til taksametre?

1. Hastigheten man får ved å dele tidstaksten på avstandstaksten
2. Det samlede beløpet for en tur, uten tillegg for ekstra tjenester
3. Den faste starttaksten som tas én gang ved starten av hver tur
4. Prisen som løyvehaver betaler for å få installert taksameteret i bilen

Etter forskrift om krav til taksametre § 2 bokstav d er oppdragspris det samlede pengebeløpet som skal betales for en tur, basert på fast starttakst og/eller turens lengde og/eller varighet, uten tillegg for ekstra tjenester. Hastigheten man får ved å dele tidstaksten på avstandstaksten, er brytningspunktet (bokstav e). Starttaksten er bare en mulig del av oppdragsprisen, og kostnaden ved installasjon har ikke noe med prisen på en tur å gjøre.

3. Hva kjennetegner driftsstillingen «Stopp» på et taksameter?

1. Oppdragsprisen er angitt, og den tidsbaserte prisberegningen er deaktivert
2. Prisen beregnes fortløpende ut fra tilbakelagt distanse og medgått tid på turen
3. Taksameteret er slått av, og målingene fra turen er slettet fra minnet
4. Prisberegningen er deaktivert, og taksameteret venter på neste tur i drosjen

Etter forskrift om krav til taksametre § 2 bokstav h III er «Stopp» den driftsstillingen der oppdragsprisen for turen er angitt, og i hvert fall den tidsbaserte prisberegningen er deaktivert. Deaktivert prisberegning mens taksameteret venter på neste tur, kjennetegner «Ledig» (I), og fortløpende beregning kjennetegner «Opptatt» (II). Forskriften sier ikke at målingene slettes; tvert imot skal dataene kunne leveres og lagres (§ 18 og § 19).

4. Hvilken innretning er IKKE blant tilleggsinnretningene som skal være tilkoblet taksameteret under bruk?

1. Kamera som tar opp lyd og bilde under hver enkelt tur
2. Visningsanordning og skriver for kvittering til kunden
3. Kommunikasjonsenhet for overføring av data fra taksameteret
4. Betalingsterminal, dersom den skal brukes til betaling

§ 34 første ledd i forskriften om krav til taksametre nevner takskilt (dersom det benyttes), visningsanordning og skriver, betalingsterminal (dersom den skal benyttes) og kommunikasjonsenhet for overføring av data. Kamera for opptak av lyd og bilde er ikke nevnt og kreves ikke tilkoblet taksameteret etter denne bestemmelsen.

5. Transport AS er løyvehaver og har flere ansatte sjåfører. Ingen særlige grunner taler for noe annet. Hvem anses normalt som bruker av taksameteret?

1. Transport AS, som er løyvehaver for drosjene
2. Den sjåføren som kjører den enkelte tur
3. Justervesenet, som kontrollerer taksametre
4. Produsenten som har levert taksameteret

Etter forskrift om krav til taksametre § 31 er bruker ansvarlig for kravene i kapittelet, og løyvehaver anses normalt som bruker når ingen særlige grunner taler for at sjåfør eller andre skal være det. Sjåføren er derfor ikke normalt bruker. Justervesenet kontrollerer og godkjenner installasjonen (§ 32), og produsenten er heller ikke bruker.

6. Eli overtar en drosje med installert taksameter fra den tidligere løyvehaveren. Hvilken meldeplikt gjelder for taksameteret?

1. Ny løyvehaver skal melde fra til fylkeskommunen
2. Ny løyvehaver skal melde fra til Statens vegvesen
3. Ny løyvehaver skal melde fra til Skatteetaten
4. Ny løyvehaver skal melde fra til Justervesenet

Etter forskrift om krav til taksametre § 32 siste ledd skal ny løyvehaver gi melding til Justervesenet når et taksameter skifter løyvehaver, dersom skiftet ikke utløser en annen meldeplikt til Justervesenet. Fylkeskommunen er løyvemyndighet for drosjeløyvet, Statens vegvesen har ansvar for løyveeksamen og Skatteetaten for skatt, men ingen av dem skal ha denne meldingen.

7. Plomben på taksameteret er brutt, og ingen installatør har satt på en ny plombe. Hva skal brukeren gjøre?

1. Bruke taksameteret videre og melde fra ved neste kontroll
2. Ta taksameteret ut av bruk og melde fra til Justervesenet
3. Bruke taksameteret videre til plomben byttes ved neste service
4. Ta taksameteret ut av bruk og melde fra til fylkeskommunen

Etter forskrift om krav til taksametre § 38 andre ledd skal bruker ved plombebrudd ta taksameteret ut av bruk dersom det ikke blir foretatt ny plombering av en installatør eller andre med tilsvarende kompetanse, og bruker skal melde fra om plombebruddet til Justervesenet. Å bruke taksameteret videre er derfor ikke tillatt, og det er Justervesenet, ikke fylkeskommunen, som skal ha meldingen.

8. En sjåfør bytter til dekk med annen dimensjon, og det kan føre til at måleresultatet påvirkes i vesentlig grad. Hva gjelder?

1. Endringen kan meldes ved neste kontroll, og taksameteret brukes videre
2. Endringen må meldes til fylkeskommunen før bilen brukes som drosje igjen
3. Endringen må meldes til Statens vegvesen ved neste periodiske kontroll
4. Endringen må meldes til Justervesenet før taksameteret tas i bruk igjen

Etter forskrift om krav til taksametre § 38 første ledd er bruker ansvarlig for å melde fra til Justervesenet når et dekkskifte med endret dekkdimensjon kan påvirke måleresultatet i vesentlig grad, og taksameteret kan ikke tas i bruk før det er meldt fra. Å vente til neste kontroll oppfyller ikke kravet, og verken fylkeskommunen eller Statens vegvesen er mottaker av meldingen.

9. Hva er maksimal tillatt målefeil for tilbakelagt distanse på et taksameter ved installasjon og under bruk?

1. ±0,10 %
2. ±0,25 %
3. ±3,00 %
4. ±5,00 %

§ 35 i forskriften om krav til taksametre setter maksimal målefeil til ±0,25 % for medgått tid, ±3 % for tilbakelagt distanse og ±0,1 % for beregning av oppdragspris. ±0,10 % og ±0,25 % er grensene for oppdragspris og tid, og ±5 % står ikke i forskriften. Tallene er lest i forskriften 12.11.2026.

10. Hvem utsteder kjøreseddel til en drosjesjåfør?

1. Statens vegvesen der sjåføren bor
2. Politimesteren der sjåføren bor
3. Fylkeskommunen der sjåføren bor
4. Skatteetaten der sjåføren bor

Etter yrkestransportloven § 37 a utstedes kjøreseddel av politimesteren, eller den han gir myndighet, der vedkommende bor, og den gjelder for hele landet. Fylkeskommunen gir drosjeløyve til virksomheten, men kjøreseddelen gjelder sjåføren personlig. Statens vegvesen og Skatteetaten er ikke nevnt som utstedere i § 37 a.

11. Kari er 62 år og søker om kjøreseddel for første gang. For hvor lang tid blir kjøreseddelen utstedt?

1. 5 år, men ikke lenger enn til hun fyller 70 år
2. 10 år, men ikke lenger enn til hun fyller 75 år
3. 5 år, men ikke lenger enn til hun fyller 75 år
4. 10 år, men ikke lenger enn til hun fyller 80 år

Etter yrkestransportloven § 37 a tredje ledd utstedes kjøreseddel for 10 år, men for en person som er fylt 60 år utstedes den for 5 år, og ikke lenger enn til innehaveren fyller 75 år. Etter fylte 70 år må en gyldig legeattest som ikke er eldre enn 1 år, følge med; 70 år er altså ikke grensen for gyldigheten. 10 år gjelder yngre søkere, og 80 år står ikke i loven.

12. Jon er 22 år, norsk statsborger, har god vandel, oppfyller helsekravene og har dokumentert faglig kompetanse. Han har hatt førerkort klasse B uten avbrudd i ett år. Hvorfor får han ikke kjøreseddel som drosjesjåfør ennå?

1. Han må ha bodd i Norge i minst fire år før kjøreseddelen utstedes
2. Han må ha vært minst 25 år gammel når kjøreseddelen utstedes
3. Han må ha hatt førerkort klasse D uten avbrudd i minst to år
4. Han må ha hatt førerkort klasse B uten avbrudd i minst to år

Etter yrkestransportloven § 37 c må den som får kjøreseddel være fylt 20 år, ha slik vandel at politiet ikke finner ham uskikket, og oppfylle helsekravene for førerkort klasse D og DE. Førere av drosje må i tillegg ha tilstrekkelig faglig kompetanse og ha hatt førerkort klasse B uten avbrudd i minst to år. Kravet om fire års botid gjelder utlendinger, aldersgrensen er 20 år og ikke 25, og klasse D gjelder helsekravene, ikke tiden med førerkort.

13. Politiet tar kjøreseddelen fra en sjåfør som med skjellig grunn er mistenkt for et straffbart forhold. Sjåføren samtykker ikke i beslaget. Hvor lang tid har politiet på å sende spørsmålet om fortsatt beslag til tingretten?

1. Tre uker fra beslaget
2. Én uke fra beslaget
3. Seks uker fra beslaget
4. Tolv uker fra beslaget

Etter yrkestransportloven § 37 e må spørsmålet om fortsatt beslag av kjøreseddelen sendes tingretten til avgjørelse innen tre uker dersom den mistenkte ikke samtykker i beslaget. Tolv uker svarer omtrent til de tre månedene i § 37 d, som gjelder midlertidig nekting av kjøreseddel uten kjennelse fra tingretten, ikke beslag. Én uke og seks uker står ikke i bestemmelsene.

14. Hva må innehaveren gjøre med kjøreseddelen når den er tilbakekalt?

1. Levere kjøreseddelen til fylkeskommunen straks
2. Levere kjøreseddelen til politiet straks
3. Levere kjøreseddelen til arbeidsgiveren straks
4. Beholde kjøreseddelen til neste kontroll

Etter yrkestransportloven § 37 g plikter innehaveren ved beslag, tilbakekalling eller tap av retten til å føre motorvogn ved persontransport mot vederlag straks å levere kjøreseddelen til politiet. Fylkeskommunen og arbeidsgiveren er ikke mottakere, og å beholde kjøreseddelen til neste kontroll strider mot plikten til å levere den straks.

15. En kunde får ikke medhold i klagen på en drosjetur hos drosjesentralen. Hvor kan klagen sendes videre?

1. Til Konkurransetilsynet
2. Til Forbrukertilsynet
3. Til Statens vegvesen
4. Til løyvemyndigheten

Etter yrkestransportloven § 9 e første ledd skal hver drosjesentral ha en klageordning der kunder kan klage på pris og kvalitet, og sentralen skal opplyse om at klagen kan sendes til Forbrukertilsynet dersom kunden ikke får medhold. Konkurransetilsynet har ansvar for maksimalpris, løyvemyndigheten (fylkeskommunen) for drosjeløyve og Statens vegvesen for løyveeksamen, ikke for slike klager.

16. Når skal en drosje senest kontrolleres og godkjennes på nytt etter siste periodiske kontroll?

1. 3 år etter siste periodiske kontroll
2. 2 år etter siste periodiske kontroll
3. 1 år etter siste periodiske kontroll
4. 4 år etter siste periodiske kontroll

Etter forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy § 4 første ledd bokstav c gjelder kravet om periodisk kontroll for drosjer uansett totalvekt, og § 5 første ledd sier at de skal kontrolleres og godkjennes senest 12 måneder etter førstegangsregistrering og deretter senest 1 år etter siste periodiske kontroll. 2 år og 4 år er fristene for personbiler og varebiler etter § 4 bokstav d, og 3 år står ikke i § 5. Fristene er lest i forskriften 12.11.2026.

17. Hva skal løyvehaver dokumentere for løyvemyndigheten før drosjeløyvet settes i drift, ifølge yrkestransportforskriften § 48 c?

1. Bilen er registrert som drosje i kjøretøyregisteret, og taksameter er installert
2. Bilen er forsikret for persontransport, og taksameter er bestilt hos Justervesenet
3. Bilen har gjennomført prøvetur, og sjåføren har fått utstedt kjøreseddel
4. Bilen er godkjent av politiet, og sjåføren har tatt kurs i kundebehandling

Etter yrkestransportforskriften § 48 c skal løyvehaver, før løyvet settes i drift, dokumentere for løyvemyndigheten at kjøretøyet er registrert som drosje i kjøretøyregisteret og at et taksameter som oppfyller kravene i forskrift om krav til taksametre, er installert. Forsikring, bestilling av taksameter, prøvetur, kjøreseddel, politigodkjenning og kurs i kundebehandling står ikke i denne bestemmelsen.

18. Eva er løyvehaver og har ansatt en sjåfør som aldri har kjørt drosje før. Hva bør hun gjøre før sjåføren kjører alene?

1. Nøye seg med at sjåføren har førerkort og gyldig kjøreseddel
2. Vente med opplæring til Justervesenet har kontrollert taksameteret
3. Be Justervesenet godkjenne sjåføren som bruker av taksameteret
4. Gi sjåføren opplæring i taksameter, betalingsterminal og GPS

Ifølge Statens vegvesen (temaliste for drosjeløyve, tema 004) skal kandidaten ha kunnskap om opplæring i taksameter, betalingsterminal og GPS. Løyvehaver anses normalt som bruker av taksameteret og er ansvarlig for at kravene til bruk etterleves (forskrift om krav til taksametre § 31), og taksameteret skal brukes etter produsentens anvisninger (§ 32). Førerkort og kjøreseddel (yrkestransportlova § 37 a) erstatter ikke opplæring i utstyret, og Justervesenet kontrollerer installasjonen av taksameteret, ikke sjåførens opplæring; det godkjenner heller ikke sjåfører som brukere, så å vente på kontrollen gir ingen opplæring før første tur.

19. En passasjer i rullestol vil reise, og drosjen er utstyrt for slik transport. Hva er riktig service fra sjåføren?

1. Si at turen tar for lang tid å gjennomføre med rullestol
2. Be passasjeren bestille en annen bil på et senere tidspunkt
3. Hjelpe passasjeren om bord og kjøre turen som avtalt
4. Kreve at passasjeren har med seg en ledsager på turen

Ifølge Statens vegvesens temaliste for drosjeløyve (tema 004) skal kandidaten kunne legge til rette for god service til ulike kundegrupper, blant annet personer med nedsatt funksjonsevne. Drosjesentralen skal også sørge for at en tilstrekkelig del av drosjene er utstyrt for slik transport (yrkestransportloven § 9 e andre ledd). Når bilen er egnet, er det å hjelpe og kjøre riktig; å avvise passasjeren eller kreve ledsager er ikke tilrettelegging.

20. En eldre passasjer uten smarttelefon og uten kredittkort vil ta en tur med drosjen. Hva er god service fra sjåføren?

1. Henvise passasjeren til å bestille turen i appen
2. Be passasjeren ringe sentralen og bestille på nytt
3. Kreve at passasjeren betaler hele turen på forhånd
4. Tilby en betalingsmåte som passasjeren kan bruke

Ifølge Statens vegvesen (temaliste for drosjeløyve, tema 004) skal kandidaten vite hvordan ansatte kan yte god service tilpasset ulike kundegrupper, også personer uten smarttelefon og personer uten kredittkort. Sjåføren bør derfor tilby en betalingsmåte passasjeren kan bruke. Å henvise til appen, kreve forhåndsbetaling eller be passasjeren bestille på nytt løser ikke betalingsproblemet og er ikke service tilpasset denne kundegruppen.